Politifolk misfornøyde med Statens Pensjonskasse

Kristin Orvik har gått gjennom fem og et halvt år medsmerter og frustrasjon etter en trafikkulykke. Men det som har kostet mest, erat hun føler at hun nærmest ble behandlet som en kriminell av ForsvaretsBilskadekontor, Forsvarsdepartementet og Statens Pensjonskasse.

Det største problemet for Kristin Orvik var at ingen tokansvar. Politiet er selv­assurandør i forbindelse med slike saker, men det varuklart hvem som skulle behandle den. Dette førte til at den ble kastet frem ogtilbake mellom ulike instanser i flere år, før den til slutt havnet hos StatensPensjonskasse.

- Jeg føler at jeg har blitt mistenkeliggjort hele veien.Alle institusjonene som har behandlet min skade har vært nedlat­ende og såddtvil om det som har skjedd i saken. Det har kostet mye og hadde det ikke for atjeg er så utrolig sta, hadde jeg aldri klart å komme meg tilbake etter dette,påpeker Kristin Orvik.

Nå i sommer ble saken endelig avsluttet og hun har fåttutbetalt erstatning. Men veien frem til målet kunne knust nærmest hvem somhelst. Kristin Orvik ville det annerledes. Hun klarte ikke å sette seg ned å tatil takke med et system som prøvde å ødelegge henne.

Politiforum kjenner til mange tilfeller hvor skaddepolitifolk ikke er fornøyd med måten sakene har blitt behandlet på i StatensPensjonskasse, og at saksbehandlingen har dratt ut i tid. Siden 2003 har nærmer80 yrkesskadesaker vært inne til behandling hos Statens Pensjonskasse.

HODET I GITTERET

19. april 2002 er en dato som alltid vil være brent inn ihukommelsen til Kristin Orvik. Hun var på vei tilbake fra en jobb med enarrestant bak i cellebilen. Hun satt bøyd over mannen for å holde han i ro.Plutselig må føreren av bilen hun satt i nødbremse og Orvik fløy gjennom luftaog hodet og deler av skulderen stanget rett inn i gitteret. Smertene var enormeog hun kjente med en gang at det hadde skjedd noe alvorlig.

- Resultatet av ulykken var at jeg fikk en kompresjon somskadet fire virvler i øvre del av ryggen. Dette er en uvanlig og kompleksskade. Jeg hørte at det smalt i nakken/ryggen og det tok meg fire år før jegvar tilbake på jobb igjen, sier Kristin Orvik. Hun har nå fått avstivet dissefire virvlene, noe som reduserer bevegeligheten sterkt.

I dag er hun 80 prosent arbeidsufør og det går ikke en daghvor hun ikke har vondt. Smertene går mellom vondt og forferdelig vondt.

- Jeg meldte skaden til NAV umiddelbart, men den førstetilbakemeldingen jeg fikk var at dette var en påregnelig skade siden jeg haddesatt meg inn i bil uten sikkerhetsbelte, sier Orvik.

I ettertid har det vist seg at NAV har vært blant de«snille» i klassen.

I tillegg har kampen mot helsevesenet vært et mareritt forKristin Orvik. Hadde det ikke vært for den nærmeste familie og advokat Terje Scavenius, villekampen tilbake til hverdagen vært umulig.

- De har betydd alt for meg opp i dette helvetet,understreker Orvik.

SOM ET STORT PROBLEM

Kristin Orvik har vært gjennom to store risikofylteoperasjoner etter ulykken og har til sammen tilbrakt over tre måneder påsykehus. Hun er ikke bitter over skaden hun har pådratt seg, men påbehandlingen hun har fått fra «systemet»i etterkant.

Bare det å få time hos en spesialist, kunne ta nærmere ettår. Dette har vært tragisk for meg og min familie. Jeg har to små barn som ikkehar fått den oppfølgingen av meg som mor som de skulle fått fordi jeg har bruktaltfor mye tid og krefter på et system som nærmest ser på deg som en kriminell,sier Kristin Orvik.

Oppfølgingen fra arbeidsgiver har heller ikke vært udeltpositiv. Hun følte seg glemt av sine ledere og ble ikke fanget opp før lengeetter skaden. Nærmere ett år etter ulykken ringte hun til personalavdelingenfor å få svar på et spørsmål, og da var tilbakemeldingen hun fikk:

- Jøss, er du skadet?

Hun vil likevel presisere at dette nå har ordnet seg, og atalt er lagt til rette for at hun skal kunne fungere best mulig på jobb.

20 %

I dag jobb er Kristin Orvik fire timer to dager hver uke.Trygdekontoret anbefalte henne å ta til takke med 100 prosent arbeidsuførhet.Det nektet hun.

- Problemet er ikke at jeg ikke klarer å bruke hodet, men åbruke armene lenge om gangen. Jeg merker at jeg er inne i en positiv bølge nåsom saken er ferdigbehandlet. For meg handler det mye om å føle meg som enressurs og ikke som et problem. Etter at jeg kom meg tilbake på jobb erhverdagen blitt en helt annen. Men det har dessverre ikke alltid vært sånn. Jegfår utbetalt 3600 kroner i måneden fra arbeidsgiver, så det sier seg selv atjeg ikke er tilbake på grunn av pengene. Mentalt er det svært viktig å ha enjobb å gå til, ellers blir det lett å sette seg ned og synes synd på seg selv.Slik ønsker jeg ikke å bli.

«Heldigvis» hadde Kristin Orvik en privat uføredekning somreddet henne ut av en økonomisk vanskelig situasjon. Hele perioden fra skadenoppsto til oppgjøret nå i sommer, har hun fått utbetalt betydelig mindre lønnenn hun skulle hatt.

- Jeg er sikker på at de involverte partene i denne sakenkunne løst problemet på en helt annen måte enn det de har gjort. Jeg skal levemed denne skaden resten av livet, og da er det ikke noe kjekt å vite at de somi utgangspunktet skal hjelpe deg, ikke tar deg på alvor, konkluderer KristinOrvik, før hun legger til:

- Nå kan jeg heldigvis legge denne delen bak meg, og endeligfå bruke kreftene på det viktigste: å få et best mulig liv med deforutsetningene jeg har nå.

Leder ArildSandstøl i PF Rogaland støtter Orvik i at det er en kampmot systemet.

- Ansatte som kommer ut for slike episoder, blir ikke fangettilstrekkelig godt nok opp. De blir kasteballer i et system fåkjenner. Slik det er i dag blir det PF gjennom sine ordninger som blantannet yter støtte til juridisk bistand. Dette ansvaret burde helt klart liggetpå Politidirektoratet og politidistriktene.

Personalsjef i Rogaland, Tom Fossmark, menerpolitidistriktene har for lite kompetanse til å gi juridisk bistand i dennetype saker.

- Ideelt sett bør Politidirektoratet gi den servicen tilpolitidistriktene, sier Tom Fossmark.

Flere eksempler med lang saksbehandlingstid i StatensPensjonskasse

• Mann skadet i 2002, samme forløp som Orvik-saken. Sakenikke ferdigbehandlet i Statens Pensjonskasse.

• Kvinne skadet i 2002, samme forløp som Orvik-saken.

Statens Pensjonskasse ikke erkjent ansvar. Statens Pensjonskasse trengerytterligereopplysninger for å gå videre med saken.

• Kvinne skadet i 2003, samme forløp som Orvik-saken. Sakenikke ferdigbehandlet i Statens Pensjonskasse.

- Overser sine ansattes rettigheter

En av landets fremste eksperter på yrkesskadeforsikring,advokat Terje Scavenius,mener Politidirektoratets fravær som arbeidsgiver i yrkesskader, er alvorlig.Samtidig retter han kraftig kritikk til måten Staten behandler skaddepolitifolk på.

Ifølge TerjeScavenius er dagens system slik at alle arbeidsgivere erpålagt å tegne yrkesskadeforsikring på sine ansatte. Scavenius mener stateninnvilget seg selv et fritak for plikten til å tegne slik forsikring for sineansatte antagelig fordi de mente de selv var best til å gi sine ansatterettighetene.

- Statens Pensjonskasse er Statens forlengede arm somforvalter, men er ikke et forsikringsselskap i denne sammenheng, påpeker TerjeScavenius.

Kjenner ikke momentene

- Den enkelte arbeidsgiver merker det økonomisk når de måbetale den lovpålagte dyre forsikringen. De vil ha noe igjen hvis en av deansatte blir skadet. Med andre ord en sunn egeninteresse for bedriftensresultat i forhold til betaling av premie og arbeidstakernes rettigheter. Ettermin mening kjenner neppe Staten disse momentene godt nok, sier Scavenius.

- Politidirektoratets manglende oppfølging som arbeidsgiverviser hvordan de nærmest overser sine ansattes rettigheter, og ikke minsthvordan deres forlengede arm utøver deres eget ansvar. Arbeidsgiver er totaltfraværende i enhver sak, sier Scavenius.

I saken til Kristin Orvik har Politidirektoratet akseptert,ifølge Scavenius, at arbeidet med en av sine ansattes rettigheter har værtkastet rundt i systemet. Først ved Forsvarets Bilskadekontor, så ved eteksternt advokatfirma, deretter ved Forsvarsdepartementet og til slutt hosStatens Pensjonskasse. Mange ansatte har fått både personlige og økonomiskevanskeligheter av at ingen kunne ta ansvar for den lange saksbehandlingstiden.

Politiforum har vært i kontakt med Politidirektoratet, og desier at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å følge opp denne typesaker. Men problemet er at det er Politidirektoratet som er arbeidsgiver og påden måten pulveriserer de nærmest ansvaret som både de og distriktene burde ta.

Politidirektør Ingelin Killengreen ønsket ikke å kommenteresaken overfor Politiforum.

HMS-rådgiver Egil Svartbekk sier følgende: - Vi går ikke inn ogkommenterer enkeltsaker, men generelt sett kan jeg si at det erpolitidirektøren som har det overordnede ansvaret i denne type saker. Men sakener todelt. Politimesterne har arbeidsgiveransvaret i enkeltsaker og dermedligger saken ute i politidistriktene.

Svartbekk ønsker ikke å kommentere utspillet til Scaveniusnærmere, men sier at det blir feil å angripe Politidirektoratet i enkeltsaker.

- Vi forventer at de som skal ivareta denne type saker iStatens Pensjonskasse har den nødvendige kompetansen. Når det er sagt så ønskerselvsagt vi at sakene skal løses så raskt som mulig, sier Egil Svartbekk.

- Hva vil Politidirektoratet gjøre

nå som dere får høre at det er mange politifolk som ermisfornøyde med Statens Pensjonskasse?

- Disse opplysningene var nye for meg. Men vi vil ta etinitiativ og ta dette opp direkte med Statens Pensjonskasse og undersøke hvasom har skjedd i disse sakene. Vårintensjon er at våre ansatte skal få en godog rask saksbehandling, svarer Svartbekk.

Ønsket faste kompetente saksbehandlere

Da TerjeScavenius ble engasjert av Politiets Fellesforbund i 2003,avtalte han raskt et møte med Statens Pensjonskasse for å gå igjennom rutiner.Et av punktene han ønsket å få på plass raskt, var faste saksbehandlere hosStatens Pensjonskasse. Det tilbudet takket de nei til.

- Jeg tok initiativ til et møte med Statens Pensjonskassefor å få bedre saksbehandling for en stor yrkesgruppe. Men de var ikkeinteressert i få egne saksbehandlere på saker hvor politifolk var involvert. Iettertid ser vi at dette neppe var særlig gjennomtenkt, da alle saksbehandlerneåpenbart ikke hadde tilstrekkelig kompetanse.

Scavenius innrømmer at det er langt tyngre å forholde segtil flere ulike saksbehandlere enn om det hadde vært faste personer. I dagpraktiserer en rekke forsikringsselskaper kompetansesamling mot storkunder.

- Vi visste det ville komme mange saker. Siden 2003 har vihatt ca 80 yrkesskadesaker hvor Statens Pensjonskasse har vært involvert i, oglegger til.

- ­ I forbindelse med gjennomgangen av Orvik-saken medStatens Pensjonskasse i våres, synes vi å ha merket en begynnende kulturendring,der «vi vet best» er byttet ut med noe ydmykhet og en forsiktig invitasjon tilsamarbeid.

- Finnes ikke noefasitsvar

Statens Pensjonskasse kjenner seg ikke igjen i beskrivelsenfra Kristin Orvik, men innrømmer at trafikkskader og yrkesskader på politifolker noen av de vanskeligste sakene de behandler.

- En personskade vil aldri bli gjort opp umiddelbart. Vedalvorlige personskader, tar det som regel minimum ett år fra skaden skjer tilsaken er ferdig behandlet hos oss, sier Rachel Husebø Chambenoit i StatensPensjonskasse. Hun er avdelingsleder for forsikringsskader og forklarernærmere: - Det skyldes hovedsakelig at det dreier seg om mennesker ogmenneskers helse, og da finnes det sjelden noe fasitsvar. Det vil for eksempelta tid før den skaddes helsetilstand stabiliserer seg, slik at man kan tastilling til hvor stor den permanente uførheten blir. En annen årsak er at detofte vil være behov for en legeerklæring fra en spesialist, og ventetiden for åkomme til hos disse er ofte svært lang. Det er her viktig å være oppmerksom påat en spesialisterklær­ing krever en omfattende undersøkelse, med gjennomgangav pasientens tidligere eventuelle sykehistorie og grundig beskrivelse av depermanente konsekvensene av skaden. Men vi vil foreta delutbetalinger, så snartdet er mulig.

Statens Pensjonskasse kan ikke uttale seg om enkeltsaker,men opplyser at de først i slutten av november 2006 fikk overført denne typenerstatningssaker, det vil si personskadesaker hvor politibiler er involvert.Dette ble gjort for å samle skadebehandlingen ett sted.

- De som har havnet midt i denne overføringsprosessen, kanha opplevd uheldige omstendigheter. Det beklager vi, sier Rachel HusebøChambenoit.

- Politiforum kjenner til forsikringsordninger hvor personerskal være inne hos spesialister innen 10 dager etter at en ulykke harinntruffet. Hva sier du til det?

- Her må vi skille mellom det å få time hos en spesialisttil akutt behandling etter en skade og det å få time hos en spesialist forutredning og vurdering. Det siste tar dessverre lengre tid, svarer RachelHusebø Chambenoit.

Rune Kristoffersen er juridisk direktør i StatensPensjonskasse,og han synes det er beklagelig å høre om hvordan Kristin Orvikhar opplevd systemet.

- Vi prøver så langt det er mulig å utbetale delerstatningerunderveis, når saken trekker ut i tid. Vårt ønske er å ha en så godkommunikasjon med de skadelidde som mulig

- Er Statens Pensjonskasse kompetente nok til å behandle såkomplekse skader som det ofte politifolk blir utsatt for?

- Det er vi. Vi har dyktige jurister som jobber med dennetype skader, svarer Kristoffersen.

- Har dere vurdert å ansette jurister med bakgrunn frapolitiet for å kunne yte mer service til denne arbeidsgruppen?

- Vi har ikke søkt etter personer med politibakgrunn, sierKristoffersen og legger til:

- Vi er opptatt av to elementer i slike saker. At den som erskadet skal få riktig erstatning pluss at vedkommende skal bli ivaretatt på enskikkelig måte.