28. januar kan politifolk i Norges største byer bli tatt ut i streik. Bildet er hentet fra demonstrasjonen under politikonflikten i 2009.
28. januar kan politifolk i Norges største byer bli tatt ut i streik. Bildet er hentet fra demonstrasjonen under politikonflikten i 2009. (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Politifolk kan bli tatt ut i storstreik

28. januar markerer Politiets Fellesforbund (PF) motstand mot regjeringens forslag til endring i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsminister Robert Eriksen har høstet storm etter at han la frem regjeringens forslag til modernisering av arbeidsmiljøloven.

Alle de tre hovedorganisasjonene Unio, LO og YS, som representerer om lag 1,5 millioner arbeidstakere, markerer avstand fra endringsforslagene. Det gjøres i en varslet, totimers storstreik 28. januar.

Politiets Fellesforbund (PF), som en medlemsorganisasjon i Unio, har også bestemt at de skal følge Unios beslutning om å delta i den politiske streiken.

− Politifolk gir allerede en stor grad av fleksibilitet fra arbeidsmiljøloven gjennom arbeidstidsavtalen (ATB). Jeg synes ikke noe om at ansatte som allerede utviser en stor grad av fleksibilitet skal kunne bli pålagt enda lengre arbeidsdager og tettere helgevakter, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Streik i store byer

Den politiske streiken er varslet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø.

− PF-medlemmene bestemmer selv om de vil ta fri og delta i streiken. Vi kommer tilbake til lokallagene med mer detaljert informasjon i nær fremtid, sier Bolstad.

Han forteller at PF arrangerer en lokallagsledersamling denne uka hvor lokallagene bli godt informert om hvordan PF skal anordne en streikedeltagelse i samarbeid med Unio.

− I alle de fora vi har vært, har vi markert sterke reaksjoner på de foreslåtte endringer. Vi ser dette som et angrep på arbeidstakeres rettigheter og HMS begrepet, sier Bolstad.

- Må ikke ødelegge dette

Beslutningen om å være med på streiken, ble tatt av Unio 16. desember. Dette følger selvsagt PF opp, sier Bolstad, som viser til det gode trepartsamarbeidet der arbeidstakerorganisasjonene, statlige arbeidsgivere og staten er likeverdige parter.

− Vi er et land i verden som mange land ønsker å sammenligne seg med, vi har ryddige forhold mellom samarbeidspartnere, og Norge er et forbilde for mange. Dette må vi ikke ødelegge, sier Bolstad, som ønsker å bevare arbeidsmiljøloven slik den er.

− Jeg ser at mange ledere gir uttrykk for at fleksibiliteten er stor nok i forhold til dagens regelverk. Er det ønskelig med mer fleksibilitet, må man utnytte de mulighetene som allerede ligger i lovverket. I dag er ikke de utnyttet godt nok, sier Bolstad.

Han viser til at politiets arbeidsgiver har ønsket mer fleksibilitet fra politiansatte gjennom alle unntakene fra arbeidsmiljøvernloven gitt gjennom politiets ATB.

− Det viser at vi er en fagforening som ser de behovene som skal til for å få gjort en forsvarlig politijobb, sier Bolstad.

Til toppen