Noe av det siste tidligere justis- og beredskapsminister Anders Anundsen gjorde, var å beordre en gjennomgang av pengebruken i politiet. I tre år hadde han tildelt mye penger til politiet, med mindre effekt enn ønsket.

Politiets pengeparadoks granskes. Svarene kommer 1. mai.

Skal granske fordeling av penger, sentralisering og hvordan «ostehøvelkutt» fungerer i realiteten.

Publisert Sist oppdatert

Som daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen varslet i november, er arbeidet med å granske pengebruken i politiet nå i gang.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt revisjonsselskapet BDO og konsulentselskapet Menon Economics i oppdrag å gjennomføre en såkalt virksomhetsanalyse av politiet. Analysen skal gi svar på om pengene politiet får benyttes på riktig måte og i tråd med politiske føringer.

Gjennomgangen kommer etter at departementet kunne konstatere politiets store pengeparadoks: Mens det totale politibudsjettet har økt krafitg, har politidistriktene likevel opplevd strammere driftsbudsjetter og økende etterslep på investeringer i materiell og utstyr.

De to eksterne konsulentselskapene skal levere sin rapport 1. mai.

Vil ha svar på om sentralisering og effektivisering fungerer

Justis- og beredskapsdepartementet skriver i mandatet for analysen at de ønsker svar på hvordan trenden kan snus og hvordan politidistriktenes handlingsrom igjen kan økes. Analysen skal i all hovedsak dreie seg om politiet, og ikke departementet. Dermed vil den først og fremst dreie seg om hvordan Politidirektoratet forvalter politibudsjettet, og forholdet mellom POD og politidistrikter og særorganer.

Blant annet skal fordelingen mellom POD, Politiets IKT-tjenester, Politiets Fellestjenester, særorganene og politidistriktene analyseres. Også hvordan pengene fordeles innad i distriktene skal granskes. Dagens modeller for tildeling av budsjett skal vurderes.

Revisorene og konsulentene skal også rette et kritisk blikk mot sentraliseringen i politiet: Har sentralisering av oppgaver til Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester faktisk bidratt til effektivisering, og har det gått utover distriktene, er et av punktene departementet vil ha svar på. De ønsker også å vite om de store utviklingsprosjektene, for eksempel på IKT-siden, i realiteten bidrar til å bedre vilkårene for å gjøre en god politijobb.

Hvordan de såkalte «ostehøvelkuttene» politiet har gjennomført i distriktene fungerer, som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, skal ettergås. Distriktene har de siste årene måttet planlegge med to prosent nedtrekk i budsjettene, som følge av avbyråkratiseringstiltak. Men om tiltakene faktisk har bidratt til effektivisering slik regjeringen vil, eller om de reelt sett fungerer som rene kutt i tjenestetilbudet til politiet, er det usikkerhet rundt.

Politiets utlendingsenhet har vokst kraftig de siste årene. Bruken av overtid og disponering av mannskaper i enheten er også et av punktene som nå gjennomgås.

Powered by Labrador CMS