Politiets helikoptertjeneste - organisert til havari!

Da Politiets Helikoptertjeneste ble opprettet i 2003 var det gitt en hel del politiske føringer i stortingsvedtaket som lå til grunn for opprettelsen.

Det ble gjort klart at ingen norske politidistrikt (heller ikke Oslo!) har et kriminalitetsbilde som forsvarer at ett enkelt distrikt skal ha sitt eget helikopter som ressurs. Tjenesten ble derfor opprettet som en nasjonal bistandsressurs under navnet «Politiets helikoptertjeneste». Av praktiske hensyn ble tjenesten underlagt Oslo politidistrikt, da man anså at dette distriktet med nærområde ville ha de fleste oppdragsanmodningene. Av samme grunn ble det besluttet at tjenestens base skulle ligge i Oslo. Virksomheten skulle dekkes av tjenestens eget budsjett og ikke belastes rekvirerende distrikt.

Videre ble det fastslått at man for å kunne løse oppdragene på en effektiv måte skulle ha 24 timers beredskap med kort responstid året rundt. For å kunne gjennomføre dette, ble det lagt som premiss at det måtte etableres tilgang til et backup-helikopter i de tidsrommene hovedmaskinen var nede grunnet ettersyn eller tekniske vedlikehold.

Ut fra erfaringer innhentet fra utenlandske tjenester ble det også besluttet at Helikoptertjenesten selv skulle utdanne egne politipiloter, da en politioperativ bakgrunn fremsto som viktig også for pilotene. Dette har i ettertid vist seg å være riktig ut fra de erfaringene man gjennom 8 år har høstet under oppdragsløsninger.

Til slutt ble det slått fast at Helikoptertjenesten etter en innkjøringsperiode med innleid drift fra et sivilt helikopterselskap skulle bli selvstendig operatør med egen driftstillatelse fra Luftfartstilsynet.

Etter 8 – ÅTTE - års drift er kun ett av disse punktene på plass, nemlig egen driftsorganisasjon! Dette skjedde også med et nødskrik, da ledergruppen ved Oslo politidistrikt, i strid med både stortingsvedtaket, prosjektgruppens anbefalinger og økonomiske- og operative hensyn, vedtok en «prinsippavgjørelse» om at politiet IKKE skulle drive «helikopterselskap» men fortsette å leie tjenester fra sivilt selskap. Etter at denne avgjørelsen i løpet av kort tid fremsto som i beste fall «uklok», ble det gjort helomvending og arbeidet med å få godkjent egen driftsorganisasjon ble med store forsinkelser gjenopptatt og gjennomført. Hvor mye ekstra kostnader den «ukloke» beslutningen fra ledelsen ved Oslo pd har kostet i form av forlengede leiekontrakter med sivilt selskap og frustrasjon og ekstraarbeide for de ansatte ved Helikoptertjenesten som jobbet med saken, er uvisst.

I dag fremstår det nasjonale «Politiets helikoptertjeneste» som en vingeklippet avdeling med navn «Oslo politidistrikt – A126 Helikoptertjenesten». Med logoen «På jobb for en trygg hovedstad» på helikopterkroppen, og med operasjonsleder i Oslo politidistrikt overordnet både helikopterets oppdragsleder og operasjonsledere i de øvrige politidistriktene i disponering av denne bistandsressursen, er det åpenbart at dette er å anse som et Oslo-helikopter som kan lånes ut ved behov - og dersom Oslo pd finner å kunne avgi denne ressursen.

Ved enkelte oppdrag har Oslo pd også reist krav om at rekvirerende distrikt må dekke kostnaden ved bistanden selv. Definitivt ikke i tråd med intensjonene ved opprettelsen av tjenesten! At Oslo pd skal sitte med disposisjonsretten over et helikopter som i nesten 70 prosent av tilfellene benyttes av andre politidistrikter, virker vel heller ikke særlig fornuftig.

Etter 8 år har Oslo pd, POD og Justisdepartementet heller ikke greid å etablere en ordning med backup-helikopter etter at kontrakten med sivil operatør gikk ut 1. september 2010, selv om denne datoen har vært kjent i årevis. Dette medfører at tjenesten nå er inoperativ i de periodene hovedmaskinen står til ettersyn/vedlikehold, i overkant av 60 dager per år!

Per i dag mangler det to piloter ved Helikoptertjenesten, hvilket medfører ytterligere nedetid. Dette skyldes blant annet at det er innført ansettelsesstopp i Oslo pd og at det ikke finnes midler til å dekke dette og øvrig fravær med overtid. Etter 8 år eksisterer det fortsatt INGEN etablert ordning og plan for utvelgelse, utdanning eller ansettelse av piloter til tross for at dette, som en av de viktigste faktorene for kontinuerlig drift, har vært tatt opp av det flyfaglige miljøet ved Helikoptertjenesten fra første dag.

Når det gjelder base er Helikoptertjenesten sagt opp fra nåværende lokaler fra 1. juni 2011 (egentlig 1. september 2010). Etter at Oslo pd tidligere har misbrukt muligheten til etablering av en midlertidig base på Kjeller flyplass og har kastet bort 6 måneders arbeid på et åpenbart ubrukelig alternativ på Forsvarets område på Gardermoen, har man i dag (7. april 2011), under to måneder før avdelingen blir kastet ut, så vidt undertegnede vet fortsatt ikke skrevet noen kontrakt om nye basefasiliteter. Nok en gang ender man opp med en «panikkløsning» i siste liten, etter fravær av kompetent ledelse og beslutningsdyktighet over lang tid. En permanent base i Oslo fremstår fortsatt for de nøkterne som en ønskedrøm.

Fra i 2004 å være en nasjonal bistandsressurs med 24 timers beredskap har Politiets helikoptertjeneste så langt i år en tilgjengelighet for brukerne på under 50 prosent, (i april under 30 prosent!) hvor helikopteret stod på bakken alle helligdager og høytider for å spare penger!

Uten et øremerket budsjett som kan disponeres av Helikoptertjenesten lever man i dag av midlene et bunnskrapt Oslo politidistrikt greier å avse. Tilgangen politi-Norge har til helikopterbistand fra egen etat er således avhengig av hva Oslo politidistrikt finner å kunne bevilge til «sitt» A 126. I tråd med den politiske intensjonen? Neppe!

Å drive et helikopterselskap er IKKE det samme som å drive en politiavdeling, noe dagens politiledelse åpenbart ikke synes å forstå. Her må man forholde seg til andre bestemmelser, premissleverandører og yrkeskulturer. Den fly- og luftfartsmessige kompetansen i politiet, også i forhold til løsning av politioppdrag, ligger i dag ved Helikoptertjenesten og kun der! Hvor mange millioner kroner som i løpet av disse 8 årene er sløst bort i form av kunnskapsløse beslutninger, innkjøp eller mangel på sådanne, tør jeg ikke tenke på, men et kjapt regnestykke gir et skremmende resultat.

Den flyfaglige ledelsen ved Helikoptertjenesten fremstår i dag som svært kompetent og dyktig, med lang erfaring både fra sivile selskap og den svenske politihelikoptertjenesten - som for ordens skyld greier å drifte 6 helikoptre med egne utdannede piloter. Når den øvrige ledelse i alle ledd mangler den nødvendige fagkunnskap, og samtidig tviholder på egen beslutningsmyndighet uten å legge de faglige anbefalinger fra Helikoptertjenesten til grunn, kan man ikke forvente annet enn dårlige beslutninger.

Når Helikoptertjenesten i tillegg er organisert under et mer eller mindre ikke-fungerende Oslo politidistrikt, og POD og Justisdepartementet fraskriver seg ethvert økonomisk og operativt ansvar, nærmer dette seg etter hvert et totalt havari! Man kan begynne å lure på om dette skyldes «kun» inkompetanse eller om noen faktisk ønsker at så skal skje...?

Politi-Norge fikk i 2003 en fantastisk bistandsressurs tilgjengelig, bestående av noe av det ypperste av teknologisk utstyr og betjent av noen av de høyest motiverte og grundigst selekterte tjenestemenn og kvinner etaten kan oppdrive. Det skal en imponerende grad av dårlig ledelse til i hele politisystemet for å styre dette frem til dagens situasjon, hvor helikopteret tilbringer mesteparten av tiden på bakken og oppgitte og frustrerte mannskaper ønsker/søker seg over til andre virksomheter eller tjenester!