Politiet bør oftere søke om voldsoffererstatning

Politifolk er for ydmyke og søker ikke om voldsoffer-erstatning ofte nok.

Det mener lederen for Kontoret forvoldsoffererstatning i Norge, Remi Strand.


Ifølge direktør Remi Strand ligger antall politifolk somsøker om voldsoffererstatning et sted mellom 10 og 20 hvert år. Han menertallet burde og kunne vært langt høyere, og er overbevist om at det er mangepolitifolk som ikke er klar over at de kan søke om voldsoffererstatning.

- Vi har ikke noe konkrete tall på hvor mange politifolk somfår erstatning hos oss. Og grunnen til det er enkel. Vi skiller ikke mellompolitifolk og «vanlige» personer, sier Remi Strand.

Stikk i strid

Dette er stikk i strid med hva blant annet politimannen Odd Solheim i Fredrikstadtidligere har opplevd. Han fikk vite at han måtte tåle mer nettopp fordi hanvar politimann.

- Jeg gjorde tjenesteplikten min. At jeg ble skadet, menerFylkestrygdekontoret (i Østfold, Buskerud og Vestfold red.) er en del av gametmed å være politimann, uttalte OddSolheim til Politiforum tidligere.

Politiforum har tidligere skrevet om skaden Odd Solheim pådro seg da hanreddet en person fra å ta sitt eget liv på cella. I situasjonen som oppsto fikkhan en alvorlig skade og har i ettertid ikke kunne utført operativ tjeneste.

I tillegg fikk han blankt avslag fra det lokaletrygdekontoret og to ganger avslag fra Klage- og ankeenheten forfylkestrygdekontorene på sin søknad om å få skaden godkjent som yrkesskade.

- I vårt system er alle like. Uansett som du er politimanneller ikke, svarer Remi Strand kontant.

Ifølge Strand ligger det heller ikke noe krav om atgjerningsmannen må være domfelt for å få innvilget voldsoffererstatning.Straffesaken må likevel være endelig avgjort, gjerne med enhenleggelsesbeslutning.

- Men politimannen- eller kvinnen må uten unødig oppholdanmelde saken, begjære påtale selv, og kreve at erstatningskravet medtas i eneventuell straffesak mot gjerningsmannen, sier Stand.

Skadet etter 1975

Ifølge Remi Strand kan du søke om voldsoffererstatning hvisdu har blitt skadd ved en straffbar handling og kan svare ja på følgendespørsmål:

Er du blitt overfalt, slått ned, voldtatt eller på annenmåte utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan duha rett til erstatning fra staten. Dersom voldsofferet dør, kan de etterlattefå erstatning. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbarvoldshandling.

- Hva kanman få erstatning for?

-Utgangspunktet er at du har krav på erstatning for det økonomiske tap du harhatt eller vil få på grunn av personskaden. I tillegg kan du ha krav påmenerstatning for varig skade og oppreisningserstatning for tort og smerte.
- Hva betyr det?

- Arbeidsinntekt du taper eller utgifter som skaden harmedført eller som vil påløpe, for eksempel utgifter til tannlege ellerreiseutgifter forut for behandling, skader på klær og personlige bruksting, foreksempel briller eller klokke du hadde på deg. Du kan ikke fåvoldsoffererstatning for ting eller kontanter som blir stjålet fra deg.Voldsoffererstatningen er subsidiær. Får du tapet dekket fra andre kilder,f.eks. fordi det er en yrkesskade eller fordi ditt politidistrikt dekkerutgifter til briller som blir ødelagt, o.l., så avkortesvoldsoffererstatningen. Blir ikke skaden godkjent som yrkesskade kan du søkestatlig voldsoffererstatning.

- Hvem kan få erstatning?

-Alle somer blitt skadet ved straffbar voldshandling i Norge etter 1. januar 1975 kan fåerstatning etter ordningen med voldsoffererstatning. For dem som er skadet før1. januar 1975 gjelder ikke denne ordningen. Dersom du er blitt skadet iutlandet kan du i noen tilfeller få erstatning.

- Hvor mye kan du få i erstatning?

- Du fårikke erstatning dersom tapet er mindre enn tusen kroner. Fra 1. juli 2001 blehøyeste erstatning økt til 20 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Per. 1. januar iår tilsvarer det 1 257 840 kroner.Ble du skadd pga. en straffbar handling foretatt før 1. juli 2001, er høyeste erstatningkr 200 000. For skader påført før 1. januar 1994 er maksimalbeløpet kr 150 000.For skader som er oppstått som følge av straffbare handlinger før 1. juli 2001foreldes ikke kravet på erstatning fra staten. Dersom de øvrige vilkår eroppfylt, vil det være mulig for polititjenestemenn å søke erstatning i gamlesaker. I praksis vil vilkårene normalt være oppfylt i disse gamle sakene dersomgjerningsmannen er domfelt for voldshandlingen.

Fakta kontoret for voldsoffererstatning

  • Kontoret forvoldsoffererstatning ble opprettet i Vardø 1. september 2003 og er et statlig forvaltningsorgan.
  • Kontoret forvoldsoffererstatning informerer om ordningen, innhenter opplysninger i konkretesaker og fatter vedtak på selvstendig grunnlag.
  • Kontoret forvoldsoffererstatning overtok ansvaret for behandling av søknader om voldsoffererstatningfra fylkesmennene. Bakgrunnen for at oppgavene ble flyttet fra fylkesmennenetil et nytt og sentralisert organ, var ønsket om å styrke rettssikkerheten forvoldsofre, gjennom en mer ensartet praksis og kortere behandlingstid.

I Ot.prp.nr. 4 (2000-2001) kapittel 1 heter det:

«Samfunnethar både et ansvar for å søke å sikre individet mot voldsovergrep og et ansvarfor å bidra til å reparere skadene der overgrep har funnet sted. I tillegg tilat voldsutøveren har et ansvar for sine handlinger, er det også etsamfunnsansvar å hjelpe den som blir rammet av en voldsforbrytelse.Voldsutøveren har ofte dårlig betalingsevne og ikke sjelden forblirgjerningspersonen ukjent. Voldsofre vil bli hjulpet et stykke på vei gjennomgenerelle støtteordninger som f.eks. sykepenger fra arbeidsgiver, sosialetrygde- og støtteordninger og forsikringer. Ikke sjelden vil det imidlertidgjenstå et udekket tap. Det er her ordningen med voldsoffererstatning frastaten kommer inn».

Flereopplysninger får du på www.voldsoffererstatning.no,eller ved å kontakte Kontoret for voldsoffererstatning, tlf 78989500.

Til toppen