Politidirektoratets dobbeltkommunikasjon

Stikk i strid med gode intensjoner i nærpolitireformen som reelt ønsker å forbedre norsk politi både for folket og for ansatte, opplever mange ansatte, ordførere og politikere at vi nå mister målet i sikte. Sentralisering ser ut til å være universalmedisinen. Kursen er satt i høyt tempo mot mindre medbestemmelse og stadig sterkere styring.

Hver eneste dag tappes etaten for ansatte som er i kontakt med publikum, ved at vikariater ikke fylles opp og stillinger holdes ledige, samtidig som behovet for administrasjon og byråkrati stadig øker.

Viktig samarbeid truet

Trepartssamarbeidet i politietaten mellom ansatte, ledere og staten har tidligere gjort våre arbeidsplasser trygge og forutsigbare. Veien til enighet har gått gjennom drøftelser og god kommunikasjon. Nå trues trepartssamarbeidet og medbestemmelsen av Politidirektoratets tilsynelatende manglende respekt for oss medarbeidere som mennesker.

Politidirektoratet sier vi skal være kunnskapsstyrt. Men i stedet for å bygge opp kompetansen hos egne ansatte, leies det inn dyre konsulenter som blir overrasket over at politiet jobber med psykisk syke, og at politiet jobber i julen.

Politidirektoratet sier de mener at politiansatte skal gå opp i lønn, men når PF krever lik lønn for likt arbeid er det full stopp - og politimestrene strekker seg langt for å hindre oss i å oppnå nettopp det. Politidirektoratet sier vi skal rekruttere etter mangfold, likestilling og for å forbedre vår kultur. Men søkere til Politidirektoratets egne stillinger som kunne bidratt til dette, får telefon med beskjed om å trekke seg.

Politidirektoratet synes det er greit å pusse opp sitt eget kontor, men ansatte i Hasvik måtte jobbe årevis i svart mugg. Politidirektoratet oppfordrer til åpenhet, men innkaller ubehagelig ærlig ansatte til fortrolige samtaler. Politidirektoratet hevder det er trygt for oss å varsle, men politidirektøren synes det er greit å bruke hersketeknikker for å få ansatte til å tie.

Politidirektoratet sier vi skal ha en reell medbestemmelsesrett. Men politidirektøren sa i fjor på landsmøte til PF, at det er greit å forhåndsbestemme utfallet av forhandlinger før de er avsluttet.

Farlig fryktkultur

Politidirektoratets styringsregime og lederstil oppleves for mange som det største hinderet for faktisk å forbedre norsk politi. Det er også det største hinderet for forbedring av ansattes kompetanse og lønnsutvikling, som er nødvendig for å nå politireformens ønskede mål om høyere kvalitet i alle ledd. Utallige akademiske studier har vist hvor mye skade uheldig kultur kan påføre en arbeidsplass. Trakassering, trusler, represalier, usaklige oppsigelser, og økt sykefravær er alle effekter av fryktkultur.

Organisasjonspsykolog Edgar Schein sier at de viktigste mekanismene for innarbeiding av kultur er hva ledere selv legger vekt på og er opptatt av, hvordan lederen reagerer på hendelser, hva slags kriterier for belønning og status som velges, hvordan lederen legger opp veiledning og undervisning, og hvilke kriterier som settes for rekruttering, seleksjon og forfremmelser.

Det er altså svært viktig hvordan topplederne i politietaten forholder seg. Deres holdninger og verdier, det de gjør og sier, sildrer nedover i organisasjonen. Vi har alle ansvar for å oppføre oss ordentlig og gjøre jobben vår på best mulig måte. Men det er tonene fra toppen som har aller størst betydning for den kulturen vi får i organisasjonen.

Det kan oppfattes som Politidirektoratets mål med denne reformen er å få alle til å marsjere i takt. Men når alle skal marsjere i takt så stopper all nytenkning og innovasjon, og resultatene uteblir. Det er derfor bedrifter som Google bevisst dyrker fram mangfold, toleranse og rom for uenighet som sine grunnverdier. Ikke bare fordi det er moralsk riktig å gjøre, men fordi det gir best resultater.

Derfor må vi stå sammen og slåss mot den fryktkulturen som siver ut av Politidirektoratet. Det er på tide at ansatte i politiet slipper å være redd for sin egen arbeidsgiver.