Politiansatte - både uniformerte, sivile og jurister - har sagt sin mening om politireformen i en fersk undersøkelse.
Politiansatte - både uniformerte, sivile og jurister - har sagt sin mening om politireformen i en fersk undersøkelse. (Foto: Torkjell Trædal)

Politiansatte tror ikke på reformen

Mindre enn en tredjedel av politiansatte tror politireformen vil ha positive konsekvenser for deres eget arbeidssted.

Det er en av konklusjonene som trekkes fram i en fersk spørreundersøkelse, som gjennomføres som en del av et forskningsprosjekt om politireformen.

38,5 prosent av alle ansatte i politiet besvarte undersøkelsen, hvor de blant annet ble spurt om i hvilken grad de trodde politireformen kom til å gi positive konsekvenser for eget arbeidssted innenfor sju ulike områder.

– Jeg synes det er mange som er skeptiske, og kanskje ikke har så store forventninger til reformen. Det er viktig å understreke at det i enhver stor reform vil være motstand og skepsis i startfasen. Det er naturlig at det er motstand blant de som frykter for sine arbeidsplasser og oppgaver. Men jeg hadde ikke forventet at det var så mange som kom til å være skeptiske, sier Helge Renå.

Skal følge opp undersøkelsen

Renå er prosjektleder for forskningsprosjektet, som han gjennomfører sammen med kollegene Per Lægreid og Jacob Aars fra Universitetet i Bergen, samt Rune Glomseth fra Politihøgskolen. Undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor sommer, er første skritt i prosjektet.

– Bakgrunnen for prosjektet er at politireformen nå har vært på trappene en stund, og at jeg tenkte noen burde gjøre en kartlegging av situasjonen i det reformen starter. Ofte er det et problem med evalueringer av store reformer at man først kommer inn i etterkant og stiller spørsmål og gjør undersøkelser. Da mangler man et referansepunkt, man vet ikke hvordan folk synes det var før, sier Renå.

Helge Renå, leder for forskningen.
Helge Renå, leder for forskningen. Foto: Torkjell Trædal

Tanken er å gjennomføre tilsvarende undersøkelser både underveis og i etterkant av reformen, for å danne seg et inntrykk av hvordan politiansatte selv har opplevd den.

– Vi tenker å stille ikke alle, men noen av de samme spørsmålene, for å se om det er endringer.

Spørreundersøkelsen har et «paneldesign», som betyr at den muliggjør også sporing av holdningsendringer på individnivå, noe som gjør det mulig med mer avanserte analyser av resultatene, forklarer prosjektlederen.

13 prosent tror på mer synlighet

I undersøkelsen svarer respondentene – politiutdannede, jurister og sivile – på spørsmål om i hvilken grad de tror politireformen vil føre til at arbeidsstedet deres:

  1. Får kortere responstid overfor publikum.
  2. Samarbeider mer med relevante aktører i politiet.
  3. Er bedre ruset til å håndtere ekstraordinære hendelser.
  4. Får mer funksjonelle digitale løsninger og tjenester.
  5. Vil bli mindre gjenstand for politisk styring.
  6. Gir mer likebehandling av innbyggerne.
  7. Samarbeider mer med kommunale aktører.

Antallet som svarte i «svært stor» eller «nokså stor» grad, varierte fra 12 prosent (punkt 7) til 30 prosent (punkt 1).

Videre er det kun 13 prosent av de spurte som er «svært» eller «nokså» enige i påstanden om at politireformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi.

– Resultatene i undersøkelsen er ganske tydelige på de generelle forventningene til reformen. Veldig mange, 84 prosent, tror at den vil føre til sentralisering av politiets ressurser, mens det er få som tror på budskapet om et mer synlig og tilgjengelig politi, sier Renå.

Ikke alle ville svare

Skepsisen til reformens konsekvenser er størst blant ansatte i politistilling (politiutdannede) og hos de som jobber ute i politidistriktene. Kun åtte prosent av de som er ansatt i politistillinger, tror reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi.

Faktisk uttrykker hele 71 prosent av de politiutdannede at de er «svært» eller «nokså» uenige i at reformen vil gjøre politiet mer synlig og tilgjengelig.

Et viktig poeng, understreker Renå, er at det sannsynligvis er en overrepresentasjon blant respondentene av personer som har sterke meninger om reformen – både de som er kritiske og positive.

– Det blir spekulasjon, men vi antar det er sånn. Jeg fikk også enkelte tilbakemeldinger fra folk som sa de ikke kom til å svare, fordi de ikke var berørt av reformen. Det er imidlertid ingen systematiske skjevheter i hvem som besvarte undersøkelsen på de generelle bakgrunnsvariablene vi har informasjon om i datamaterialet, som for eksempel arbeidsted, alder og kjønn. Det er en styrke for undersøkelsen.

Liten forskjell mellom ledere og ikke-ledere

Undersøkelsen skiller også mellom ledere og ikke-ledere. Resultatene viser at lederne har gjennomgående mer positive forventninger til reformen enn ikke-ledere. Samtidig hadde Renå forventet enda større forskjeller mellom disse to gruppene.

– Jeg synes ikke forskjellen er så stor. Ganske mange ledere og mellomledere virker å være skeptiske, ut ifra spørsmålene vi har stilt.

– Hva tror du det kan skyldes?

– Det blir bare spekulasjoner, men det er kanskje en indikasjon på at det er mange uavklarte spørsmål i reformen, i det de skal kommunisere til sine ansatte. At budskapet ovenfra, fra politikere og departementet er litt uklart. Det har kanskje også gjort at det for Politidirektoratet har vært vanskelig å kommunisere nedover hva de ansatte kan vente seg, noe som kan være en forklaring på at også lederne er skeptiske, svarer prosjektlederen.

Han har også fått med seg at det i media har vært uttrykt misnøye fra politiansatte om den økonomiske situasjonen i politidistriktene.

– Den misnøyen kan ha gått utover holdningene til reformen, uten at jeg har belegg for å hevde det.

Reformens iboende spenninger

Reformen har også noen iboende spenninger, sier Renå.

– Det uttrykkes at man skal bli bedre på alt, fra forebygging til beredskap. Nærpolitiet skal styrkes, samtidig som man skal sentralisere. Man skal utrede om særorganene skal omorganiseres. Hva betyr det? Å kommunisere et slikt innhold nedover i systemet, er krevende og kan oppleves uklart.

Han sier at konsekvensene etter politireformen i Sverige, også kan ha en innvirkning på holdningene norsk politi har til sin reform.

– De leser jo om den misnøyen og diskusjonen som skjer der, og frykter nok at det samme skal skje i Norge, sier Renå, men understreker:

– Normalen er jo at det er en del misnøye og skepsis mot det nye og ukjente. Så blir det kanskje ikke så ille likevel. Det gjenstår å se.

Til toppen