Assisterende politidirektør Vidar Refvik sier at søkere som enten har politiutdanning og/eller juridikum har en kompetanse som ikke er noen ulempe hvis lederkompetansen og de øvrige kvalifikasjonskravene er på plass.
Assisterende politidirektør Vidar Refvik sier at søkere som enten har politiutdanning og/eller juridikum har en kompetanse som ikke er noen ulempe hvis lederkompetansen og de øvrige kvalifikasjonskravene er på plass. (Foto: Politiforum)

POD: Ønsker mange og forskjellige søknader

Men mener at utlysningsteksten står godt slik den står med «fortrinnsvis jus/rettsvitenskap»

  • Endret

Etter at Politidirektoratet nylig utlyste ti politimesterstillinger, øverste sjef for ti av landets nye politidistrikt ettersom to distrikt beholder sin nåværende sjef, har det kommet reaksjoner på at kravet til jusutdannelse er sterkt betonet i kvalifikasjonskravene.

I utlysningsteksten er det første nevnte krav til kvalifikasjon: «Mastergrad, fortrinnsvis jus/rettsvitenskap».

Det har fått politiansatte til å kommentere at det legges til rette for et «juristvelde» i politiet. PF Salten-medlem Gry var én av dem som reagerte. Hun skrev et leserinnlegg på Politiforum.no der hun uttrykte skuffelse over kravet om en master i jus/rettsvitenskap.

Hun etterlyste en bredere anlagt kravliste, og mener kravet om juridikum ekskluderer gode søkere.

Dette etterlyser også PF-leder Sigve Bolstad.

– Naturlig at leder har mastergrad

Fungerende politidirektør Vidar Refvik fastholder overfor Politiforum at Politidirektoratet ønsker et så godt og bredt søkergrunnlag til stillingene som mulig:

– Vi trenger politimestre med bred ledererfaring og et stort engasjement for samfunnsoppdraget. Vi mener disse intensjonene er nedfelt i de ønskede kvalifikasjonskrav vi har tatt inn i utlysningsteksten. Denne teksten har vi jobbet mye og grundig med, og vi har også drøftet dette med organisasjonene og nåværende politimestere og lyttet til innspillene vi har fått.

Ifølge Refvik har det vært en stor grad av enighet i de fleste av kvalifikasjonskravene.

− Diskusjonen gikk på om det skulle være et absolutt krav til en master, og hvorvidt jus/rettsvitenskap skulle være med. Den nye politimesterrollen vil ha et stort spenn av oppgaver og ansvar som krever strategisk og analytisk kompetanse. Det er derfor stilt krav til en master. Vi synes heller ikke det er unaturlig at den øverste lederen i et politidistrikt har en master når vi stiller krav til en bachelorgrad for å kunne begynne i som polititjenesteperson, sier Refvik.

Politimesterfaktaboks
Politimesterfaktaboks

Trenger ikke være jurist

Han påpeker at kunnskap om det politifaglige er tydelig vektlagt i utlysningsteksten. Bred ledererfaring fra endringsprosesser, samt samhandlings- og relasjonskompetanse er kvalifikasjoner som kommer til å bli vektlagt. Det er en helhetlig vurdering av kvalifikasjonene som legges til grunn for vurdering av søkerne.

– Søkere som ikke har en master i rettsvitenskap blir selvfølgelig vurdert ut fra deres personlige egenskaper, tidligere resultatoppnåelse og ledererfaring, sier Refvik.

– Det er fortsatt åpent for godt skolerte og dyktige politifolk med en relevant master - gjerne innenfor ledelse, public management, eller lignende - til å bli en av de nye politimestrene.

– Juridikum utelukker ikke gode ledere

Han tar dermed avstand fra påstanden om at de ved å fremheve ønske om juridikum utelukker alle andre gode lederkandidater, slik PF-leder Sigve Bolstad hevder.

Les også: Gode ledere ekskluderer ikke jurister

− Hva er det etter PODs syn som gjør at øverste leder i politidistriktene trenger juridikum mer enn annen type lederutdanning?

− Juridikum er ikke noen lederutdanning slik vi ser det. Men søkere som har enten politiutdanning og eller juridikum, gjør at de har en kompetanse jeg mener ikke er noen ulempe hvis lederkompetansen og de øvrige kvalifikasjonskravene ellers er på plass. Erfaring fra politi og påtalemyndighet er også tatt inn som et ønsket kvalifikasjonskrav i utlysningen.

− Kvalifikasjonen master i jus var ikke tatt med i IDF møtet med organisasjonene da utlysingsteksten ble drøftet i mai. Hvorfor kom dette kravet inn etter drøftingen med organisasjonene?

− Dette kravet ble tatt inn etter drøftelse med riksadvokaten og Justis og beredskapsdepartementet.

Til toppen