POD: Hva skjer med ansettelsene?

Det er mange ubesvarte spørsmål, mener Guro Angell Gimse, tidligere polititjenestekvinne og nå politiker.

  • Endret

Prosessen rundt ansettelsen av ny beredskapsdirektør har etterhvert blitt mer enn en ansettelsessak. Den har blitt et symbol på utfordringer rundt kultur og holdninger i politiet, og den utfordrer politiets omdømme. Jeg har fulgt oppslagene i saken med stor interesse. Den haltende prosessen gav vann til mølla om at Knut Smedsrud var tiltenkt jobben på forhånd. Det var mye oppstyr en periode, men nå har freden igjen senket seg over Politi-Norge. Var det så enkelt å koste alt under teppet? Skulle vi ikke få et svar på hva som skjedde?

Det er for mange punkter det kan stilles spørsmål rundt i denne ansettelsen, og i andre ansettelser i politiet, til at man kan slippe saken:

Punkt 1: Få søker viktige stillinger i politiet. Det sies å være et munnhell blant politiansatte at det ikke er noen vits i å søke hvis man ikke på forhånd er bedt om å søke. Flere politiansatte og tillitsvalgte har en opplevelse av at mange ansettelser er avgjort på forhånd. I ansettelsen av ny beredskapsdirektør blir Fostervold fortalt at Smedsrud er innstilt før hennes referanser er innhentet.

Guro Angell Gimse
Guro Angell Gimse

Punkt 2: Selv om det har vært en høy andel kvinner på Politihøgskolen i mange år, er det fremdeles svært få kvinner med politibakgrunn i toppjobbene i politiet. Er det slik at POD og politiet favoriserer maskuline verdier og samtidig velger bort kvinner i ledelse bevisst eller ubevisst? Hvordan ser man for seg at en topp-leder i politiet skal være og se ut? Hva slags pondus skal en beredskapsdirektør ha?

Punkt 3: Politidirektør Odd Reidar Humlegårds generelle redegjørelse rundt ansettelsesprosesser i et leserinnlegg i Politiforum 29.02.16 gav flere spørsmål en svar. Han sier at POD bruker rekrutteringsfirma for å rekruttere bredt. Så lenge dette virkemidlet ikke er tatt i bruk i ansettelsesprosessen for beredskapsdirektøren, blir det fåfengt å snakke om hvordan man vanligvis gjør det. Tvert imot styrker dette opplevelsen av at prosessen Fostervold var gjennom, ikke var slik den burde være.

Punkt 4: Humlegård hadde også i leserinnlegget en betraktning rundt søkere som velger å trekke jobbsøknaden sin. Han skrev at det ikke er uvanlig at søkere gjennom rekrutteringsprosessen selv finner ut at de ikke har de nødvendige kvalifikasjoner. Jeg lurer litt på hva slags prosesser dette er, som får søkere til å innse at de ikke når opp. HR-direktør Karin Aslaksen forteller også til Adressa at det ikke er uvanlig at kandidater trekker søknaden sin når de får oppgitt at de ikke blir innstilt som nummer en. At dette er vanlig har jeg vanskelig for å tro. Hvorfor i alle dager skulle det være naturlig å trekke en søknad og ikke være med helt til slutt i konkurransen? Det er jo i ansettelsesrådet det siste salget står. Aslaksen forteller at hun flere ganger selv har trukket seg fra søkeprosesser fordi hun ikke har vært innstilt som nummer en.

Som kjent valgte Marit Fostervold å trekke sin søknad til toppledervervet etter en samtale med Aslaksen. Eksakt hva som ble sagt i denne samtalen vites ikke, men Fostervold skal ha oppfattet det som at POD-ledelsen ønsket at hun skulle trekke sin søknad. At søknaden ble trukket medførte at ansettelsesrådet ikke hadde mulighet til å sette henne foran Smedsrud, dersom de hadde vurdert henne som bedre egnet. Det ser nesten ut til at det ligger en uskreven regel et sted som sier at å trekke søknaden når man ikke er innstilt som nummer en, eller når man burde forstå at man ikke er kvalifisert, er god kutyme.

Punkt 5: Det styrker heller ikke saken at Smedsrud skal ha blitt tilsatt som politiavdelingssjef i POD under underlige prosesser tidligere. Han søkte stillingen som politiavdelingssjef i Politifagavdelingen etter at den offentlige søkerlisten var presentert, sju uker etter søknadsfristen, og fikk stillingen. Så skal det sies at jeg ikke er i tvil om at Smedsrud er kompetent som toppleder i politiet. Det jeg påpeker her har med prosesser å gjøre.

Punkt 6: I kjølvannet av ansettelsen av ny beredskapsdirektør er det kommet opp flere historier om personer som hevder de har opplevd uryddige prosesser rundt ansettelser i POD og i politidistriktene forøvrig.

Jeg er helt enig med tidligere politistasjonssjef Ove Sem i at denne saken ikke bare er en ansettelsessak, men den handler også om holdninger, kultur og omdømme generelt. Nettopp derfor bør ikke saken legges død nå. Politiet er helt avhengig av et godt omdømme for å løse samfunnsoppdraget sitt på en god måte. Vi vet ennå ikke om Fostervold selv vil gjøre noe for å løfte saken opp. Kanskje finner Stortinget og Riksrevisjonen ansettelsesprosesser i politiet på et generelt grunnlag som interessant for forvaltningsrevisjon. Til nå håper jeg den massive oppstandelsen rundt ansettelsen har rystet politiets ledere såpass at endringer allerede er i ferd med å skje.

Til toppen