Tidligere politistasjonssjef i Trondheim og forbundssekretær i Politiets Fellesforbund, Ove Sem. Arkivfoto.
Tidligere politistasjonssjef i Trondheim og forbundssekretær i Politiets Fellesforbund, Ove Sem. Arkivfoto.

– Mye mer enn en ansettelsessak

Ove Sem stiller store spørsmålstegn ved rekrutteringen av ny beredskapsdirektør i Politidirektoratet (POD).

Sem har fulgt utviklingen i saken med stor interesse, etter at Politiforum for en uke siden avslørte at Marit Fostervold trakk søknaden sin til stillingen som avdelingsdirektør for krisehåndtering og beredskap i POD etter en samtale med PODs HR-direktør Karin Aslaksen – etter at hun hadde vært inne til jobbintervju.

Den tidligere politistasjonssjefen i Trondheim og mangeårige forbundssekretæren for Politiets Fellesforbund (PF) mener saken reiser tre viktige debatter.

– Det ene er om saksbehandlingsregler for rekruttering, innstilling og ansettelse. Den andre handler om politiets omdømme ute i samfunnet som følge av saken. POD, som ansvarlig forvalter av politiets omdømme, sitter her med en sak de må håndtere riktig, sier Sem, og legger til:

– Den tredje debatten er at saken nå har blitt en del av arbeidet med holdninger, kultur og likeverd i politiet. Saken er ikke bare en ansettelsessak lenger, den er mye mer enn det.

Stiller spørsmål om saksbehandlingsfeil

I et innlegg på sin Facebook-side, stiller Sem spørsmål ved om det kan ha forekommet saksbehandlingsfeil i PODs håndtering av denne saken. Sem beskriver todelingen av ansettelsesprosessen i politiet slik:

«Først gjennomføres en prosess for å komme fram til en innstilling, og i neste stadium foretas en tilsetting eller utnevning».

Sem, som understreker at han uttaler seg på bakgrunn av det han har lest om saken i media, utdyper overfor Politiforum det problematiske ved Fostervold-saken.

– Hva er en referansekontroll i en ansettelsessak og hvorfor foretar vi det? Bruk av referanser skal være en slags kontroll av inntrykket som søkeren har gitt under intervjuet. Den brukes i siste del av prosessen. Når en velger å gjøre referansekontroll, så er ikke prosessen ferdig før referansekontrollen er ferdig, forklarer han.

– Blir litt i stuss

Det neste spørsmålet han stiller seg om saksbehandlingen, handler om samtalen mellom Fostervold og Aslaksen.

– Man blir litt i stuss når man hører at innstillingsmyndigheten velger å opplyse om hvem som allerede er vurdert som nummer én, når man er i en vurderingsprosess opp mot referansekontrollen. Jeg synes dette er rart, sier Sem.

Han viser til at det for stillinger på dette nivået, er ingen interessert i å konkurrere om hvem som skal bli nummer to og tre. Det vil dermed være meningsløst å innhente referanser for nummer to og tre på innstillingslista, dersom førstemann allerede er utpekt.

– Det tredje spørsmålet opp mot saksbehandlingen, handler om det å trekke søknaden. Det oppleves på en måte fra Fostervold og sies på en annen måte fra Aslaksen, så det er umulig å vite hvem som har rett ut ifra måten de forstår dette på. Men det at innstillingsmyndigheten i det hele tatt innlater seg på en diskusjon om muligheten for å trekke søknaden, er betenkelig, all den tid innstillingsmyndigheten er det organet som skal legge til rette for saksbehandling for den overordnede ansettelsesmyndigheten, forklarer han, og legger til:

– Det vil være særdeles betenkelig, dersom innstillingsmyndigheten har gitt antydninger om muligheten for å trekke søknaden.

Ønsker saken vurdert hos Sivilombudsmannen

Sem synes framstillingen av prosessen slik han kjenner den, har vært så foruroligende at han håper saken vil bli fremmet for Sivilombudsmannen for vurdering av saksbehandlingen.

– Sivilombudsmannen har vurdert masse slike ansettelsessaker tidligere. Mange klagesaker, også fra politietaten, har blitt behandlet av Sivilombudsmannen. Et vedtak hos Sivilombudsmannen vil ikke sette til side et vedtak fra ansettelsesrådet, men det er tradisjon for at de påklagede retter seg etter Sivilombudsmannens vedtak. De gjør jevnt over grundige vurderinger, forklarer Sem.

Hvis Sivilombudsmannen finner at det har blitt begått urett i en sak, vil de kunne si noe om hvordan uretten skal kompenseres.

– Enkelte saker har gitt seg utslag som erstatning eller oppreisning, eller vedtak om kompensasjon opp mot framtidige stillinger, sier han.

Det er Fostervold, som part i saken, som må klage. Eventuelt kan en fagforening klage på vegne av søkeren, men da helst med partens samtykke og underskrift. På Sivilombudsmannens hjemmeside (PDF-nedlastning), opplyses det om at de både «kan vurdere både saksbehandlingen i forkant av tilsettingsvedtaket og selve vedtaket».

En klage til Sivilombudsmannen vil uansett neppe føre til at Fostervold får stillingen som beredskapssjef på bekostning av Knut Smedsrud.

«Ombudsmannen har i noen få saker konstatert at det er begått forbigåelse, og han har i disse sakene bedt tilsettingsorganet ta stilling til hva som kan gjøres for å rette opp de feil som er begått. Den som er tilsatt er imidlertid ikke part i ombudsmannssaken, og utfallet av en tilsettingssak vil derfor sjelden eller aldri føre til at den som klager blir tilsatt i den aktuelle stillingen».

Granskning er et alternativ

Alternativet til å klage til Sivilombudsmannen er å fremme en sivil sak for en domstol. Sem noterer også at det er flere som har tatt til orde for at ansettelsesprosessen bør bli gjenstand for en granskning.

– Det er interessant, fordi det også kan ta inn i seg hvordan likestillingspolitikk gjennomføres i politiet. En granskning kan ikke stille seg over Sivilombudsmannen eller en domstol, og har ingen rettsvirkning eller vedtaksvirkning. Men en granskning kan få fram ganske mange andre sider enn bare saksbehandlingen, og kan sånn sett være kjempespennende for å brukes til læring, sier han.

– Jeg hadde nesten håpet at denne saken gjennomgikk både en granskning og en gjennomgang fra Sivilombudsmannen, fortsetter Sem.

– Hva kan denne saken ha å si for politiets omdømme?

– Alle saker hvor politiet havner i media med et negativt fortegn, vil kunne resultere i et negativt omdømme. Det beror på hvordan sakene håndteres, svarer Sem.

Han understreker at det er de som sitter på utsiden av etaten, som vurderer håndteringen.

– Framstår man da, fra de ansvarliges side, med troverdighet, så vil slike saker kunne slå positivt ut. Manglende troverdighet vil kunne skadet omdømmet. Så er spørsmålet hvordan behandlingen av denne saken sees på fra utsiden.

Håper saken landes på ordentlig måte

– Hvilke tanker gjør du deg om saken?

– Jeg håper sterkt og inderlig at man klarer å lande denne saken på en god måte. «Landingen» håper jeg innbefatter at saksbehandlingen gjennomgås og vurderes av en uhildet instans, at man tar ut læring av saken både hva angår rekrutteringsmetode og kommunikasjon utad, og at saksgjennomgangen øker bevissthet for at fokus på mangfold i rekrutteringspolitikk skaper en bedre etat, svarer Sem.

Han understreker igjen at han vurderer saken ut ifra mediebildet, og må ta mange forbehold.

– Saken krever en grundig redegjørelse opp mot saksbehandlingsreglene. Også opp mot ledelse, kultur og likeverd, må POD dokumentere at dette er noe vi lærer av. Uansett om det dokumenteres at reglene er fulgt eller ikke fulgt, så tror jeg det kan slå positivt ut for omdømmet dersom politiet viser at vi lærer av saken. Men om POD fornekter at noe galt har skjedd uten å dokumentere det, da tror jeg dette kan bli meget problematisk.

Til toppen