PF-leder Sigve Bolstad ønsker seg bevæpning. Sjelden har han hatt flere med seg.
PF-leder Sigve Bolstad ønsker seg bevæpning. Sjelden har han hatt flere med seg. (Torkjell Trædal)

PF om bevæpnings­utredningen: – Store mangler

I høringssvaret fra Politiets Fellesforbund (PF), skriver fagforeningen at de er skuffet over utredningen.

I høringssvaret fra Politiets Fellesforbund (PF), skriver fagforeningen at de er skuffet over utredningen. PF mener utredningen ikke har evaluert den midlertidige bevæpningen godt nok, slik mandatet sa den skulle gjøre, og heller ikke evaluerer ordningen med fremskutt lagring godt nok.

«Rapporten har store mangler hva gjelder risikoforståelse og beredskapsarbeid, og det synes ikke som om utvalget samlet har tilstrekkelig innsikt i dagens polititaktikk og operativt utstyr til å ha et godt vurderingsgrunnlag.», skriver PF, og legger til at fagforeningen er overrasket over nivået på bruken av innsamlet kunnskap og data.

PF ønsker generell bevæpning av politiet.

– Sett for mange terrorangrep

PF-leder Sigve Bolstad har lenge vært en varm forkjemper for bevæpning av politiet. I disse dager kan det synes som om han har med seg flere på den argumentasjonen enn noen gang.

– Utviklingen i samfunnet, politiets krav om å beskytte befolkningen og krav til politiets egen sikkerhet, viser at vi bør ha permanent bevæpning. Det siste året har vi dessverre sett mange terrorangrep i Europa, hvor tid utgjør forskjellen mellom liv og død. Skjer det et terrorangrep i Norge eller en annen alvorlig hendelse, har vi ikke tid til å låse opp et skrin i politibilen, ta frem våpenet og hylsteret, og så ta våpenet med seg, sier PF-leder Sigve Bolstad.

– Hvordan mener du at samfunnet har endret seg? Lever vi i et farligere samfunn?

– Det er et stort og komplisert spørsmål, men modusen har endret seg. Den er mer rå, og vi lever i et mer åpent samfunn. Mange som er imot bevæpning mener at det ikke finnes noen forskningsmessige belegg for å ha permanent bevæpning. Men vi ser stadig vekk primitive metoder på enkeltpersoner som kjører inn i folkemengder. Fransk politi for eksempel har permanent bevæpning, og under terrorangrepet i Nice ble gjerningspersonen skutt av politiet. Mange ble drept og mange ble skadet, men på grunn av bevæpningen ble gjerningspersonen stanset. Og senest i New York i oktober, hvor gjerningspersonen raskt ble skutt av politiet. Dette har helt klart reddet mange liv. Jeg vil også trekke fram skyteepisodene i 2015 mot politiet på Ottestad i Hedmark og Roa i Oppland. I begge tilfeller skjøt gjerningspersonene mot politiet ute på oppdrag. De gode kollegaene hadde vært sjanseløse uten et våpen.

– Men skal ha vi ha permanent bevæpning i Norge på grunn av to enkelttilfeller?

– Jeg mener vi har mange eksempler på situasjoner hvor det er behov for permanent bevæpning. Men jeg trekker særlig fram disse to eksemplene fordi det var helt avgjørende for politiet å være bevæpnet. På Roa for eksempel var det bare flaks at politiet på det tidspunktet var bevæpnet. Polititjenestemennene skulle i utgangspunktet bare stoppe to menn ved en bensinstasjon på grunn av mistanke om biltyveri. Dette viser at akutt respons er helt avgjørende og nødvendig. Her hadde man ikke hatt mulighet til å løpe til bilen for så å låse ut våpenet.

– Gir permanent bevæpning en falsk trygghet for befolkningen?

– Nei, politiets samfunnsoppdrag er såpass tydelig at vi må være i beredskap når det skjer alvorlige hendelser. Skal politiet være i stand til å skape et trygt samfunn og håndtere terrorangrep, må vi ha verktøyene på plass. Da vi hadde midlertidig bevæpningen fra november 2014 til februar 2016, var det få reaksjoner fra befolkningen på at politiet var bevæpnet. Dessuten viser en undersøkelse fra TNS Gallup i september i år, at to av tre ønsker bevæpnet politi. Vi har også et landsmøtevedtak fra 2012 med et klart flertall for permanent bevæpning. Jeg er ikke redd for å miste det sivile preget som politiet har i samfunnet i Norge, og jeg er heller ikke redd for at våpenet blir fratatt politiet og blir brukt mot dem, slik mange kritikere hevder. Jeg mener også at man må slutte å sammenligne Norge med USA, som har en rekke uheldige hendelser med skytevåpen. Det er store forskjeller mellom norsk politi og amerikansk politi. Kort sagt, har vi ett statlig politi i Norge som sikrer at alle har samme utdanning, kompetanse, kultur og holdninger. Alt dette fører til at den norske befolkningen er garantert den samme pakken i bunnen.

– I dag er det kun tre politidistrikter, de tre største byene i Norge, som ønsker permanent bevæpning. Hva synes du om at du ikke har flertallet bak deg?

– Jeg mener det sier ganske mye når politimestrene i de tre største byene med mange innbyggere; Oslo, Bergen og Trondheim ønsker bevæpning. Dette viser at det har skjedd en stor endring i politiet. Denne endringen tror jeg vil føre til en god debatt, og at dette over tid vil gi føringer for et annet syn i resten av distriktene. Det at politimesteren i Oslo nå snur i bevæpningsspørsmålet er historisk. Dette er nøye gjennomtenkt, og han har et tungt og godt fagmiljø bak seg.

– Er fremskutt lagring på kropp et godt alternativ?

– Alle forslag og tiltak som går i retning av at politiet får de virkemidlene de trenger for et tryggere samfunn, er jeg positiv til. Fremskutt lagring på kropp er et godt alternativ. Dette må vi diskutere, men mitt primære standpunkt er permanent bevæpning. Jeg viser igjen til det klarte flertallet på landsmøtevedtaket i 2012.

Til toppen