Politi utkalt til husbråk.
Politi utkalt til husbråk. (Illustrasjonsfoto: Politiforum)

Risikovurdering i partnervoldsaker

- Personer utsatt for vold står i fare for å ikke få hjelpen de har behov for

Politidistriktene sier de ikke har ressurser til å klare å vurdere gjentakelsesfaren i alle partnervoldsaker.

Politidirektoratet (POD) har bestemt at alle partnervoldsaker skal risikovurderes, for å vurdere sjansen for at volden gjentar seg i hvert enkelt tilfelle. Ifølge tall Politiforum har fått fra politidistriktene selv, er det ingen som har klart å risikovurdere alle sakene fra 2018. 

Oslo politidistrikt har registrert flest partnervoldsaker, med hele 819 saker i fjor. Av disse er 275 saker risikovurdert. Øst politidistrikt hadde 680 partnervoldsaker. 120 av disse ble risikovurdert. 

Sør-Vest peker seg ut som det eneste politidistriktet som har risikovurdert tilnærmet alle sakene: 529 av 567 partnervoldsaker er risikovurdert. 

Oversikt over risikovurderinger i partnervoldsaker: 

Politidistrikt Antall partnervoldsaker Antall som er risikovurdert Prosent
Agder 261 96 36.78%
Finnmark 147 39 26,53 %
Innlandet 149 81 54,36 %
Møre og Romsdal 69 46 66,67 %
Nordland 159 112 70,44 %
Oslo 819 275 33,58 %
Sør-Vest 567 529 93,30 %
Sør-Øst 456 121 26,54 %
Troms 192 58 30,21 %
Trøndelag 270 216 80,00 %
Vest Ikke opplyst Ikke opplyst  
Øst 680 120 17,65 %

- Ikke ressurser til 

Camilla Grimsæth, leder for seksjon for risiko og trusselarbeid ved Sør- Øst politidistrikt, forteller at de ikke har mulighet til å risikovurdere alle sakene, men presiserer at de ivaretar faget på en god måte likevel. 

- Vi gjør det ved å prioritere de mest alvorlige sakene, og med dette ivaretar vi fagfeltet. Vi har ikke ressurser til å risikovurdere alle partnervoldsaker. Vi har forståelse for at rammene er stramme, og da må vi finne løsninger innenfor det, sier Grimsæth.

I fjor hadde de i Sør- Øst 456 partnervoldsaker. Per dags dato er 121 av disse sakene risikovurdert. 

Grimsæth legger til at ressurssituasjonen tas på det dypeste alvor av politidistriktets ledelse. 
- Det oppleves krevende å ha kunnskapen, men ikke være tilstrekkelig antall personer til å risikovurdere alle. Vi må hele tiden prioritere mellom alvorlige saker. Men vi finner løsninger og ivaretar faget totalt sett, så godt vi kan, sier hun.

- Viktigst av alt er at personer utsatt for vold står i fare for å ikke få den hjelpen de har behov for. Å hjelpe dem er det som er vårt samfunnsoppdrag, sier hun. 

Foto: Shutterstock

Ser seg nødt til å prioritere

Sivert Rannem, leder for Felles enhet for forebygging i Trøndelag politidistrikt, forteller også at de har store utfordringer med å gjennomføre risikovurderinger av alle partnervoldsakene. 

Trøndelag politidistrikt hadde 270 partnervoldsaker i fjor. Av disse ble 216 risikovurdert. 

- Vi har aldri levert så mange risikoanalyser som vi gjorde i fjor, så vi er på vei. Men vi har store utfordringer med å levere på kravet om å risikovurdere 100 prosent. 2018 har vært krevende så vi har ikke hatt ressurser til å gjennomføre risikovurderinger i alle sakene, sier Rannem. 

Politidistriktet opplyser at 43 av sakene som ikke er risikovurdert, heller ikke vil bli det, slik situasjonen er nå. 

- På grunn av begrenset kapasitet har vi sett oss nødt til å legge til side noen saker som etter en initial siling fremstår som minst alvorlig. Det er for å ha ressurser til å risikovurdere og forebygge fremtidig partnervold i saker med høyest risiko, sier Rannem. 

Han legger til at dette ikke er i tråd med PODs krav. 

- Men sånn ble det i 2018, på grunn av en stor økning i behovet for å risikovurdere æresvoldsaker. Det er de samme ansatte som risikovurderer partnervoldsaker og æresvoldsaker, så vi må prioritere de mest alvorlige sakene, sier Rannem. 

Æresvold

Han håper de skal få til å risikovurdere alle partnervoldsaker i 2019, men sier at de allerede nå ser at det vil bli krevende. 

- Allerede nå ser vi at det er kommet inn mange æresvoldsaker, som vil kreve mye oppmerksomhet. Men vi får til mye bra, og jobber for å få til risikovurdering i alle sakene. Kriminalitetsforebygging skal jo være vår primærstrategi, sier han. 

Også Arvid Lajord, seksjonsleder i Felles enhet for etterforskning, forebygging og etterretning i Troms, forteller at det er vanskelig å risikovurdere alle sakene med dagens bemanning. 

- Troms politidistrikt har som mål å gjennomføre risikoanalyser i alle slike saker. Dessverre har vi ikke kapasitet til det. Vi skulle gjerne hatt kapasitet til å foreta en risikovurdering i alle saker, sier Arvid Lajord i en e-post til Politiforum. 

Setter i verk tiltak

Camilla Giske, leder for felles enhet for forebygging i Øst politidistrikt, sier de heller ikke tilfreds med at det kun er 120 av 680 partnervoldsaker som er risikovurdert. 

- Utfordringen ligger i at vi ikke har hatt tilstrekkelig med ressurser ute i geografiske driftsenheter, med nødvendig opplæring, for å kunne risikovurdere aktuelle saker. Dette er et prioritert område, og et mål vi jobber aktivt med nå. I løpet av mars 2019 har ansatte fått nødvendig opplæring til å utføre risikovurderinger og risikohåndtering (iverksette forebyggende tiltak) i partnervoldssakene, skriver hun i en e-post til Politiforum. 

Hun presiserer at selv om et stort antall saker ikke er risikovurdert, betyr ikke det at det ikke er iverksatt forebyggende tiltak i sakene. 

- Nå etablerer vi et samarbeid med FSI for å sikre at alle partnervoldssaker blir sluset via koordinator i Felles enhet for forebygging, som skal samarbeide tett med dedikerte ressurser for nødvendig oppfølging lokalt. Det er vår klare ambisjon å levere betydelig bedre på dette viktige området i tiden fremover, sier Giske. 

POD: - Vanskelig med 100 prosent måloppnåelse

Seksjonssjef Kristin Elnæs i Politidirektoratet skriver i en e-post til Politiforum at mishandling og vold i nære relasjoner er et av de aller høyest prioriterte områdene i norsk politi.

- Dette er saker politiet tar på største alvor. For Politidirektoratet er det viktig at politidistriktene har fokus på risikovurderinger som et forebyggende tiltak, skriver Elnæs. 

Bakgrunnen for at risikovurderingene gjøres, er et krav fra Justis- og beredskapsdepartementet fra 2013, forklarer hun.

- For de som lever under risiko for å bli utsatt for alvorlig vold fra sin partner er politiets risikovurdering av stor betydning. Risikovurderingen er et viktig verktøy som skal gi politiet et bedre grunnlag for å forebygge gjentakelser og nye episoder av vold mot partner, sier Elnæs.

Hun legger til at risikovurderinger er et tidkrevende arbeid, og at politimestrene hele tiden vil måtte foreta krevende prioriteringer for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. 

- Det vil være variasjoner innenfor kapasitet og kompetanse i de ulike politidistriktene, men det gjøres mye godt arbeid innen forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Også innen dette området er god samhandling med aktører utenfor politiet sentralt, skriver Elnæs, og presiserer at forebyggende arbeid vil prioriteres høyt fremover. 

Elnæs har likevel forståelse for at det er vanskelig å risikovurdere alle sakene. 

- Sakenes karakter gjør det vanskelig for politiet å kunne komme opp i 100 prosent måloppnåelse. Det er også viktig at politimesteren får tid til å etablere sin organisasjon, og blant annet rutiner for samhandling og roller i ulike funksjoner, skriver hun.

- Politiforum får opplyst at risikovurderingene ikke registreres i STRASAK, og at POD ikke har statistikk over antall gjennomførte risikovurderinger. Hva er grunnen til at POD ikke har fulgt opp om risikovurderinger gjøres i alle saker?

- Politidistriktene er pålagt å gjennomføre risikovurderinger med bruk av risikovurderingsverktøyet SARA:SV i alle partnervoldsaker. Men disse vurderingene registreres ikke i STRASAK. Politidirektoratet har tett dialog og oppfølging med politidistriktene når det gjelder måloppnåelse på prioriterte oppgaver – også når det gjelder risikovurderinger i partnervoldsaker. Dette skjer blant annet gjennom møter i styringsdialogen, i den nasjonale ledergruppen og gjennom fagnettverk, svarer Elnæs.

Til toppen