På tide å reise seg?

Siden 22. juli for snart 5 år siden har vi fått høre at politiet er under forfall.

Vi er ikke gode nok på «holdinger, kultur og ledelse», vi «evner ikke til å lære av våre feil», «myndighetenes evne til å beskytte sviktet», «systemet sviktet», «vi kunne vært raskere», «69 ungdommer døde».

Denne oppramsingen er på langt nær uttømmende. Kritikken har på en måte brent seg fast. Hvilke spor setter dette i oss?

Det betyr ikke at vi ikke skal lære av våre feil, og ja, jeg er sikker på at vi har flere forbedringspunkter i vår etat. Det tar tid og endre både kultur, holdninger og ledelse. Men vi er på vei. Har vi hatt de beste forutsetningene i forhold til overordnet ledelse? Er vi styrt av hendelser?

Kanskje har vi heller ikke fått alle de nødvendige verktøyene som er nødvendige for å løse vårt samfunnsoppdrag? Men, det er kanskje på tide å gå videre?

Det er nå en gang slik at det vi fremhever, det får vi mer av. På godt og på vondt. Skal vi gjøre hverandre gode er det en fordel å ha positiv fokus og ta hverandre på fersken når vi gjør noe bra. Det er nok også en fordel å rette fokuset fremover.

Så kjære kollega. Reis deg og vær stolt, det har du all grunn til å være.

Til toppen