– På tide å løfte fram etterforskningen

En person pågripes på gata i Oslo. To uniformerte politibetjenter kjenner igjen vedkommende etter en intern etterlysning. Godt politiarbeid. Betjentene får velfortjente klapp på skulderen.

– De gjorde en god jobb. Men etterforskeren som dro ned på politihuset sent kvelden før og tok avhør, fikk frem en beskrivelse av personen og fikk sendt ut etterlysningen – var ikke det også en avgjørende innsats? Isteden var det noen som sa til meg "hun gjorde bare jobben sin", sier Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, i et intervju med Politiforum.

Metlid mener det er på tide å synliggjøre etterforskerrollen i større grad og anerkjenne faget som profesjon. Nå vil hun ha et statusløft av etterforskningsfaget for å tiltrekke seg flere motiverte etterforskere og bedre vilkår for å holde på de dyktige.

LES OGSÅ OM RIKSADVOKAT BUSCH: ETTERFORSKERNES BESKYTTER

Ingen søkere til etterforskerjobb

Tidligere i høst pekte statsadvokaten på at det er vanskelig å rekruttere etterforskere i Oslo politidistrikt. Samme problemstilling ga også politimesteren i Rogaland uttrykk for til Aftenposten tidligere i år.

I Oslo gjelder dette blant annet etterforskning av seksualforbrytelser. Men også generelt kan det være vanskelig å rekruttere til etterforskning forteller Metlid til Politiforum.

– Vi lyste nylig ut en politibetjent 2/3-stilling på Avsnitt for seksualforbrytelser. Der hadde vi null søkere, konstaterer Metlid.

Også ledere innen etterforskning er vanskelig å rekruttere.

– På utlyste lederstillinger har vi opplevd å ha null til én søkere. Det er uheldig med så få søkere til begge disse type jobbene, siden vi vil finne de best kvalifiserte. Vi ønsker å rekruttere etterforskere som har noe etterforskningserfaring før de begynner med så krevende saker.

Dette medfører at Oslo-politiet må lyse ut politibetjent 1-stillinger i stedet. Da får de søkere, men få som har noe erfaring med å etterforske. Å måtte ansette helt nyutdannede er ikke ønskelig, forteller Metlid.

– Man skal inn i et spesialistfelt, hvor en bør ha noe etterforskningserfaring før man begynner og for å være rustet for å stå i så mange alvorlige saker over tid, mener Metlid.

Vil avlive mytene

Metlid har ingen fasit klar for å løse rekrutteringsproblemet, og mener politiet bør skaffe seg mer kunnskap om årsakene.

– Vi må løfte debatten. Jeg tror noen av årsakene har med myter å gjøre, samt større behov for synliggjøring og anerkjennelse av etterforskning som fag. Det har også med ledelse og rammene for etterforskning å gjøre.

Hun mener både politikere og medier ofte omtaler etterforskerjobben på en unyansert måte.

– Det kan for eksempel være en myte at det bare er tungt og trist å etterforske seksualsaker, mens vi egentlig har de samme politifaglige spennende oppgavene som på andre saksfelt. Vi leser jo også at politikere sier at nå må vi få politifolk ut av kontorene, før vi i neste øyeblikk får høre at vi bruker for lang tid på etterforskning. For meg er etterforskere også en del av det operative politiet i en slik sammenheng. Etterforskere er også ute, gjennomfører ransakinger, foretar undersøkelser og snakker med folk, sier politilederen.

Savner faglige standarder

For å anerkjenne faget foreslår Metlid å etablere fagmiljøer og møtearenaer for læring og utvikling på tvers av distriktene.

– Politiet har godkjenningskrav til mange jobber, men få formelle krav til etterforskerjobber. Vi må få på plass faglige standarder og krav til kompetanse, trening og evaluering.

Det er på den måten man bygger kompetanse på lang sikt, sier Metlid.

– Det er også viktig at vi ikke blir for fragmenterte og dermed sårbare, men klarer å etablere gode fagmiljøer for å samle og bygge kompetanse i politidistriktene. Dette kan øke rekrutteringen til etterforskning og heve kvaliteten. Vi må både ha rammene og motiverte medarbeidere for at vi skal levere resultater.

– Gjør det vanskelig for oss selv

Lederen for Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i Norges største politidistrikt mener det er alarmerende med så få søkere til viktige etterforskerjobber som distriktet har opplevd, samtidig som det er mange som slåss om andre funksjoner. Dette er et lederansvar, mener Metlid.

Samtidig etterlyser Metlid bedre mulighet for å kunne holde på kompetanse og bygge stabile fagmiljøer i politidistriktene.

– Jeg må si at jeg synes det er en utfordring å utvikle fagmiljø når personer med høy faglig kompetanse ofte velger å slutte på grunn av bedre lønn og arbeidsvilkår i for eksempel et særorgan. Jeg er litt forundra over at Politidirektoratet ikke har en mer overordnet tilnærming til dette, med tanke på at distriktene skal ha kompetanse og levere resultater.

For slik det er nå, forsvinner gode folk fra etterforskningsjobbene i distriktene.

– Nå gjør vi det rett og slett vanskelig for oss selv, avslutter Metlid.