Etterforskernes beskytter

Svakere lønnsutvikling. Manglende rekruttering. Lav status. Det har gått nærmere seks år siden riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderte etterforskningssituasjon i politiet som bekymringsfull.

I 2010 skrev han første gang om situasjonen. Da hadde temaet vært oppe til diskusjon internt hos Riksadvokaten, og ute hos statsadvokatene, i godt over et år.

– Vi hadde mye oppmerksomhet mot denne problemstillingen. Jeg så at etterforskere i stadig større grad ble brukt til å dekke opp hull i tjenestelistene. Gjerne i forbindelse med helgejobbing og med etterfølgende avspasering til følge. Og tilbake til etterforskningssakene uten at det hadde skjedd noe særlig der, sier Busch til Politiforum.

Han vurderte situasjonen som bekymringsfull. Så kom 22. juli 2011.

– Denne bekymringen, den forsterket seg i og med 22. juli og den oppmerksomhet som deretter ble rettet mot beredskap og sikkerhet. Det var helt forståelig. Men jeg var redd for at det skulle gå for mye på bekostning av etterforskning, og det er min plikt å si ifra.

Den gammeldagse detektiven

Å si ifra, det har Busch fortsatt å gjøre. Det gjorde at Justis- og beredskapsdepartementet i fjor ga POD i oppdrag å lage en rapport som ser nærmere på utviklingen og tilstanden i politiets straffesaksbehandling. Rapporten var klar i desember, og bekrefter riksadvokatens antakelser:

«Det innsamlede materialet viser at vi står overfor betydelige utfordringer. […] Det oppfattes i dag som lavere status å arbeide som etterforsker enn det å utføre operativ uniformert polititjeneste. […] Det er en sentral problemstilling i politidistriktene at etterforskere oftere må avgis for å oppfylle distriktets behov for vakt og beredskap. Dette hemmer kontinuitet av etterforskningen og går ut over både kvalitet og fremdrift», er konklusjonen.

– Rapporten underbygger til fulle at vår diagnose var riktig. Det er jeg glad for, fordi det gjør at POD og Riksadvokatembetet har et felles utgangspunkt når vi drøfter hvilke tiltak som bør iverksettes. Vi skal snart drøfte denne rapporten helt konkret, og det ser jeg fram til, sier Busch.

Overfor Politiforum understreker Busch at han selvsagt forstår at etterforskningsfaget som han brenner for, må sees i sammenheng med politiets øvrige oppgaver.

– Her er det selvfølgelig en totalitet som må på plass. Jeg mener selv at vi har hatt mye oppmerksomhet mot den viktige oppgaven politiets ledere har ved å finne balanse i politiets innsats mellom de forskjellige områdene.

Riksadvokaten har som utgangspunkt at etterforskning er et fag som krever kunnskap og kompetanse, gode etterforskningsmiljøer og ledere som kan være gode forbilder. Hovedbekymringen hans, er at det er for liten oppmerksomhet om viktigheten av etterforskning. Dette illustrerer han blant annet med utvanningen av politiførstebetjentstillingen.

– Ikke minst fraværet av den politifaglige etterforskningsleder, som er tilfelle mange steder. Den gammeldagse «detektiven» som leder etterforskningen. Som har stor kunnskap. Som jobber godt med politijuristene. Han eller hun har blitt mindre synlig i etterforskningslandskapet over mange år. Det mener jeg vi absolutt må gjøre noe med.

Politimesterens prioriteringer

Busch sier han overhodet ikke er ute etter å «snakke ned» etterforskningsfaget. Riksadvokaten er klar på at det hver dag gjøres mye bra etterforskningsarbeid, og at det heller ikke er et helt entydig bilde at etterforskning har lav status alle steder i landet.

– Det er lett å finne ulikheter i politi-Norge. Noen steder gjør de det bra, andre ikke fullt så bra. Noen får til mer i etterforskningen enn andre, det er det ingen tvil om. Det kan ofte ha sammenheng med politimesterens prioriteringer av saksområdet og ressurssituasjonen, forklarer han.

Samtidig mener Busch at Riksadvokaten, som det embetet som behandler de alvorligste straffesakene fra hele landet, og som er klageinstans for statsadvokaten, har en unik mulighet til å skaffe seg oversikt over situasjonen.

– Jeg så det som min plikt å si ifra om dette før utviklingen går for langt. Dersom utviklingenhaddegått for langt, ville det krevet et betydelig større løft for justeringer i riktig retning enn det som trengs nå.

– Hva ser du for deg av konkrete tiltak for å løfte etterforskningsfaget?

– Det er flere tiltak. Jeg tror vi må få på plass et forpliktende utdanningsløp. Man må snakke mer om og stille flere krav til etterforskning. En del av de nye ressursene som politiet får, altså mannskapsmessig, må brukes til etterforskning, svarer Busch.

Som også POD-rapporten konkluderer med, er det betydelige lønnsforskjeller i disfavør etterforskere.

– Etter min mening må den ubalansen jevnes ut, for å få med de gode veilederne, fagpersonene, de som har kunnskap og kompetanse. De må være på plass for å skape gode fagmiljøer. Både på Politihøgskolen (PHS) og i politidistriktene.

Kastes ut på dypt vann

Da PHS arrangerte sin Utdanningskonferanse i januar, var Busch en av paneldeltakerne i en debatt om framtidens politiutdanning. Han var blant kritikerne da fjerningen av etterforskning som fordypningsfag ble tatt opp.

– Jeg skal vokte meg for å gå for langt i mine tilrådninger til PHS. På den andre siden tror jeg man kan få betydelig akademisk trening og den samfunnsforståelsen man er ute etter ved å fordype seg i kjernefagene. Da PHS ble høgskole, var det viktig å vise en bredest mulig fagtilgang. Men vi må huske på at vi skal utdanne folk som kanskje allerede fra dag én i etaten står midt oppi vanskelige, praktiske oppgaveløsninger med til dels høy grad av kompleksitet. Vi ser at nyutdannede politifolk veldig fort kan være sentrale i krevende etterforskninger. Det å ha god faglig ballast innenfor etterforskningsfaget, gir utvilsomt trygghet, forklarer han.

Riksadvokaten mener dette er en tosidig problemstilling.

– Det er både et spørsmål om hvilken ballast man gir til den enkelte student, men også hvilke forventninger samfunnet har til den student som kommer ut i aktiv tjeneste og på vegne av samfunnet skal etterforske en alvorlig sak.

– Mener du studentene i dag har denne ballasten?

– Det er mange som kan svare bedre på dette viktige spørsmålet enn meg. Jeg nøyer meg med å reise spørsmål om primærfagene bedre kan brukes til både å gi økt samfunnsforståelse og til å gi akademisk trening.

Generalisten og spesialisten

Under Utdanningskonferansen understreket Busch at etterforskere allerede i dag blir stilt overfor stadig mer kompliserte saker, og at disse vil bli ytterligere kompliserte i framtiden. Det vil gi større utfordringer for etterforskningen.

– Vi må ta høyde for at måten vi kommuniserer på, måten samfunnet er innrettet på, gjør at etterforskning framover blir stadig mer krevende. Det er det ikke noen som helst tvil om. Vi har ikke sett slutten på den utviklingen vi står midt oppe i, utdyper Busch.

– Hvilke utslag vil det gi at sakene blir mer komplekse?

– Det er flere svar på det spørsmålet. At økt kompleksitet vil fordre økt ressursmessig innsats, er det ingen tvil om. Samtidig ligger det i kompleksiteten spor som man ikke hadde tidligere, som gir bedre mulighet for oppklaring. Men det fordrer at man har både evner, tid og kompetanse til å gå bredt og dypt inn i sakene.

Dette vil igjen stille større krav til kompetansenivået hos framtidens etterforskere.

– Jeg er tilhenger av generalisten i norsk politi, men samtidig må vi være forberedt på en økt grad av spesialisering. Rektor ved PHS reiste et spennende spørsmål om et fjerde påbyggingsår i utdanningen. Jeg synes det er interessante tanker, sier Busch.

– Som et spesialiseringsår?

– Det er ikke unaturlig å tenke i den retning, men dette må vurderes og utredes nærmere. Jeg er heller ikke her noen ekspert.

Busch tror spesialisering må skje i et samvirke mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstaker for eksempel forplikter seg til en viss tjenestetid på ett sted etter å ha benyttet seg av dette utdanningstilbudet.

– Det ligger gode og utviklende spesialiseringsmuligheter i et slikt samvirke. Jeg tror det vil være et godt tiltak.

Motivasjon skaper suksess

I sin høringsuttalelse til politianalysen, bemerket Riksadvokaten nettopp det at små etterforskningsmiljøer er en utfordring - da spesielt på små tjenestesteder. Riksadvokaten mener derfor at dagens 354 små tjenestesteder nødvendigvis må revideres i antall.

– Vi ser at det på mange slike steder er vanskelig å etablere gode miljøer som har den nødvendige mannskapsmessige styrke til å dekke de ulike oppgaver. Samtidig må jeg legge til at vi daglig får inn saker til embetet som er forbilledlig etterforsket av små tjenestesteder, og også saker fra store etterforskningsenheter som ikke har samme kvalitet. Så dette varierer. Det som synes å være en viktig suksessfaktor, er tjenestepersonellets motivasjon og dedikasjon, og evnen og viljen til å løse oppgaven, forklarer Busch.

Han mener likevel at etterforskningsfagets krav til kunnskap og kompetanse, god etterforskingsledelse og en viss grad av spesialisering, krever at tjenestestedene ikke er for små.

– Vi har sagt at hvis man ikke er villig til å gjøre noe med tjenestestedstrukturen, vil vi kunne få samme situasjon som da vi gikk fra 57 til 27 distrikter, altså ikke den effekten vi ønsket.

– Hvor viktig er god lokalkunnskap i etterforskningen?

– Det er klart at det er viktig og avgjørende for oppklaringen. Men det bør være mulig å få til begge deler. Det er snakk om en balanse, og jeg har tro på at man skal klare å finne denne.

Busch sier det er hans erfaring at god oppfølging fra politimesteren og politimesterens ledergruppe, er en klar suksessfaktor for gode etterforskningsresultater. Blant annet av denne grunn er han skeptisk til kun seks politiregioner.

– Da blir distansen for stor mellom politimesteren og oppgaveløsningen i det daglige, mener han.

Sen straksetterforskning

I rapporten fra POD understrekes det at mange etterforskere ser det som positivt å kunne jobbe i grupper eller prosjekter på tvers av politidistriktene, som Grenseløs-prosjektet eller etterforskningen av Lommemannsaken.

«Lommemannsaken brukes som eksempel på at politiet lokalt hadde for lite ressurser, men at samordning over distriktsgrensene, dedikerte etterforskere, tydelig ledelse og nok ressurser, gir resultater», konkluderer POD.

I den medfølgende pressemeldingen sier avdelingsdirektør Knut Smedsrud i POD at arbeidet med rapporten «må ses på som det første trinn for å styrke etterforskningen». Rapporten konkluderer ikke på hvilke tiltak den anbefaler, med unntak av at etterforskningen i norsk politi må styrkes, og et karriereløp i etterforskningsfagene må utvikles.

Det kan innebære at etterforskningen igjen får den oppmerksomhet og status som denne viktige oppgaveløsningen fortjener, tror Busch.

– En større grad av straksetterforskning kan også være et viktig tiltak. Samtidig er etterforskningskontoret i dag gjennomgående bemannet til 16.00. Skal vi tenke nytt, må vi nok også i større grad ha etterforskere på jobb for eksempel fra 07.00 til 23.00.

Riksadvokaten er optimistisk med tanke på framtiden.

– Ja, det er jeg nødt til å være. Jeg mener det var riktig å si ifra i tide, slik at det er mulig å reversere utviklingen før ubalansen blir for stor. Og slik POD nå uttaler seg, mener jeg det er et godt håp om å få dette til. Det er ikke noe Riksadvokaten og statsadvokaten kan justere, vi er helt avhengig av en god dialog med politimestrene og POD. Hvis vi blir enige om noen kursjusteringer, så mener jeg vi vil kunne få til mye. Det har jeg et godt håp om.