Oslo-politiets nye plan tar etterforskerne raskere inn i de kritiske hendelsene

En hendelse skjer og alarmen går. Politiets innsatsstyrker rykker ut til stedet for å stoppe gjerningsmennene. De får kontroll på situasjonen. Nå begynner politiet å tenke på etterforskningen.

Denne vante tankerekken vil Oslo-politiet bryte. Med et nytt beredskapsplanverk for etterforskning og etterretning, ønsker distriktet å stable etterforskningsressurser på beina raskere og komme inn på et tidligere tidspunkt ved kriser, store aksjoner, drap eller annen alvorlig kriminalitet.

Forrige uke ble det markert ved å åpne distriktets egen kommandopunkt (KO) for etterforskning og etterretning av ekstraordinære hendelser. I det nye KO-et i fjerde etasje på politihuset på Grønland, er det rom til å sette etterforskningsledelse, etterretningsressurser fra distriktet og PST, samt en slags egen operasjonssentral for etterforskning. Etterforskningssentralen har direkte kontakt med politiets operasjonssentral, slik at etterforsknings- og etterretningsarbeidet kan settes i kontakt med de operative ressursene i pågående saker.

– Dette er krimmens svar på det innsatsstyrkenes beredskap. Nå kan vi komme raskere i gang med etterforskning i initialfasen. Det vil kunne gi informasjon som kan videreformidles til innsatssporet, og vi kan gjennom etterretning og etterforskning oppdage ting som gjør at vi for eksempel kan avverge nye angrep. Etterforskning er også en del av den totale beredskapen i distriktet, sier politioverbetjent Trond Ove Bredesen i Oslo-politiet.

Deler sakene i kategorier

En skyvedør i glass skiller etterretninga fra etterforskningsledelsen. Bak neste glassdør sitter etterforskningssentralen. I etasjen under sitter staben, med direkte kontakt til både politiets operasjonssentral og etterforskningsledelsen. Alt er tilrettelagt for at kritisk informasjon som oppdages tidlig etter store hendelser raskt skal kunne nå resten av distriktet.

Men planverket innebærer langt mer enn rommene i Politihuset.

Politioverbetjent Bredesen har det siste året jobbet med å utarbeide planverket. Lokaliteter for KO-et er bare en brøkdel av arbeidet. Planverket innebærer blant annet en ny kategorisering av saker og kartlegging av ressursene og mannskapene i distriktet.

Til hver kategori følger planer om hvordan og hvem som skal bemanne etterforsknings- og etterretningsarbeidet i initialfasen, om det skal settes stab eller ikke og om hvilke skritt som skal tas.

• Kategori A: Kriser. Eksempelvis terrorangrep. Stab settes.
• Kategori B: Ekstraordinære hendelser som går utover enheten som har ansvar for saken. Det trengs store ressurser på tvers av enhetene i distriktet. Det vurderes å sette stab.
• Kategori C: Ekstraordinære hendelser som kan håndteres internt på enheten. Eksempelvis drap. Det settes ikke stab.

I tillegg kan etterforskningsleder til enhver tid skalere opp eller ned innsatsen etter sakens utvikling. Planene som ligger til grunn for totalinnsatsen, sikrer at det kan gjøres raskt.

I arbeidet med å utvikle planverket har spisskompetanse fra org.krim, vold og sedelighet, HR, plan og beredskap og påtale vært tungt involvert. I tillegg til strategisk ledelse i distriktet.

– Nøkkelen har vært å plassere etterforskning inn i den totale oppdragsløsninga. Vi ønsker også å etterforske proaktivt, i tillegg til å etterforske reaktivt. Kan vi avverge nye hendelser? Vil det smelle igjen? Hvem er gjerningsmannen? spør Bredesen, for å konkretisere hvilke spørsmål den nye måten å jobbe på kan bidra til å besvare.

Har kartlagt mannskapene

I en av toppetasjene på politihuset sitter Gro Smogeli, visepolitimester i Oslo politidistrikt. Hun er stolt over å kunne klippe sperrebåndet til de nye lokalene. Langs det avlange møtebordet er faste plasser med datamaskiner satt opp, for påtaleansvarlig, etterforskningsleder, ansvarlig etterforsker, prosjektansvarlige og etterretningsleder. Med andre ord skal ledelsen i de store sakene kunne settes raskt og samles raskt, etter beslutning fra politiledelsen i distriktet. Det vil skape et felles situasjonsbilde.

– Dette er et resultat av 22. juli. Når ting har skjedd, så har vi sett at etterforskere blir brukt på andre ting enn etterforskning. Derfor har vi sett på hvilke forbedringer vi kan gjøre internt og erkjent at vi på ikke har ligget så langt framme på krimsiden. Det har også vært lite å hente når vi har sett oss rundt i utlandet, sier Smogeli.

Derfor ble det å lage et planverk for etterforskning av ekstraordinære hendelser førsteprioritet for distriktet etter sommeren 2011.

– Det er i alle hendelser sånn at de første minuttene er kritiske. Vi må ikke sløse med tiden og det vi skal gjennom må være klargjort på forhånd. Derfor har vi kategorisert sakene med ulik dimensjonering av etterforskning og etterretning, uavhengig om det må settes stab eller om saken kan gå som normalt i linja, sier Smogeli.

For å få riktig folk på plass tidlig har distriktet kartlagt de ansatte nøye. Hvem i Oslo politidistrikt har den riktige kompetansen til å kunne ta de viktige stegene i de første 24 timene etter hendelsen? Det er stilt kompetansekrav til de ulike rollene, satt i et system som kan ligne på IP-godkjenningen av operativt personell.

– Det er ikke bare «manpower». Vi må vite hva den enkelte kan stille med og være trygge på kompetansen. Derfor må vi også tørre å kategorisere folk, fra de ferskeste til de tyngste etterforskerne. Det betyr også at vi må tørre å kjøpe kompetanse til folk hvis det mangler. Nå har vi en liste med navn på de som for eksempel har kompetanse som etterforskningsleder. Og vi har navn på ansatte med kompetanse på nivåene nedover, forklarer Smogeli.

Blir målt på tidsbruk

Planverket er blitt benyttet allerede. Galina-drapet i fjor var en stor og tung sak, og den ble kategorisert som kategori B. Forrige uke ble en kvinne drept på Trosterud i Oslo. Hadde det skjedd en dag senere, ville Grete Lien Metlid ledet den innledende etterforskninga fra det nye KO-et. Gjennom glasset til høyre hadde hun kunnet få blikkontakt med de ansatte på etterretning, gjennom glasset til venstre kunne hun kikket inn på de som hadde kontakt med mannskapene på gata.

– Det er flott å ha dette på plass nå, sier Metlid til Politiforum.

– Dette er også en erkjennelse av at vi blir målt på den første tiden. Man teller på liv og politiets tidsbruk. Da må vi vite at vi er raskt ute på alle områder, fastslår Smogeli.

De fleste innbyggere vil aldri merke når kriminalitet blir avverget. Men det er blitt en viktig politioppgave å gjøre nettopp dette.

– Folk forventer å beskyttes. Vi må ha et system for å være proaktive. Det som blir avverget er skjult, men det er en jobb som er viktig, sier visepolitimesteren.

Aktuelt for resten av politiet

Foreløpig er det bare Oslo politidistrikt som jobber på denne måten. De tok initativ selv, de kunne ikke vente på nasjonale standarder. Men distriktet åpner for å dele med de elleve andre nye distriktene.

– Vi ser positivt på dette arbeidet. Måten å jobbe på gir god beslutningsstøtte til ledelsen av etterforskning i store saker. Det er et løft både for etterforskning og etterretning, sier Harald Vårdal, ved stabs- og lederutviklingsprogrammet på Politihøgskolen.

– Det er viktig å hente erfaringer fra distriktene og vi er nysgjerrige på hva vi kan viderebringe til andre distrikter, sier Asle Kåre From, også han fra samme sted.

PHS ønsker nå å holde kontakten med distriktet.

– Vi skal følge med framover og også på de neste store øvelsene som denne sentralen blir en del av, sier Vårdal.

LES OGSÅ: Imponert Politidirektorat: – Etterforskning har en soleklar plass i beredskapen