Opposisjonen vil gi mer til politiet

Det var det siste justisbudsjettet nåværende justiskomite debatterte. Opposisjonens forslag forble en markering av hva de ville gjort i posisjon. Selv om justisministeren ble utsatt for tøff kritikk, var det ikke mer enn han er vant med.

Men likevel – tre dager etter debatten sprakk nyheten om at han går av som statsråd.

Arbeiderpartiet ville ha bevilget 150 millioner mer i frie driftsmidler, mens Senterpartiet markerte seg som den store forsvareren av lensmannskontorene, og foreslo å øke bevilgningene til politiet med nærmere en halv milliard kroner.

− En statsråd uten kontroll

Justisminister Anders Anundsen (Frp) måtte tåle kritikk fra Arbeiderpartiets Jorodd Asphjell for at justisministeren nå vil be om ekstern granskning av hvor politipengene brukes.

− Dette er med på å understreke at vi har en statsråd som ikke har kontroll, sa Asphjell.

Han kritiserte regjeringen for at det nå er 8423 politiårsverk, 65 færre enn for ett år siden, samtidig som bare 25 av de nyutdannende politifolkene fra årets kull har fått fast arbeid. Han var også kritisk til justisministerens store iver etter å øremerke politipengene, og mente at dette gjorde at politimestrene ble tvunget til å la stillinger stå tomme.

− Er justisministeren fornøyd med dette? spurte Asphjell, og avsluttet med å si at Arbeiderpartiet ville ha økt politibudsjettet med 150 millioner hvis de hadde fått bestemme.

− Anbefalt av OECD

Høyres Hårek Elvenes forsvarte effektivitetsinntrekket på politibudsjettet med å vise til at OECD har anbefalt dette, og at inntrekk av budsjettmidler skulle være en viktig driver for å få bedre tjenester til en lavere pris.

Det fikk Lise Wiik (Ap) til å kommentere at nedtrekket rammer politiets driftsmidler, uten at det var lett å se at det har kommer effektivisering som følge av dette. Hun presiserte at Arbeiderpartiets tenkte 150 millioner kroner skulle gå øremerket til politidistriktene utenfor rekkevidde av Politidirektoratet.

− Vi trenger en økning i antall polititjenestemenn, sa hun.

Helga Pedersen (Ap) grep tak i politireformen.

− Det er en utbredt uro over at nærpolitireformen ikke går som bestemt, fordi Stortingets forutsetninger om mer penger ikke følges. Justissektoren forfølges av urettferdige skattekutt, sa Pedersen.

Sentralisering som suksessoppskrift

Jenny Klinge (Sp) angrep regjeringen og de to støttepartiene (Venstre og Krf)

− De ser ut til å ha funnet det de mener er en suksessoppskrift, nemlig sentralisering. Men det bor folk i fjordarmene og oppe i dalene. Når vi har kjempet for lensmannskontorene, er det fordi vi vet hva for en verdi nærpolitiet har for å sikre at folk ute i huttiheita ikke bare kan være trygge for fremtiden, men for at de skal fortsatt ville bo der, sa Klinge

Hun viste til at Senterpartiet har vist en tydelig vilje til å satse på politiet i hele landet.

− Vi har satt av en halv milliard mer enn regjeringen for å øke de frie midlene til politidistriktene, og 100 millioner til å styrke grensekontrollen. Det siste har med nasjonal sikkerhet å gjøre, samfunnsøkonomisk er det langt bedre å stoppe folk som ikke har anledning til å reise inn i landet på grensen, enn å lete etter dem etter at de har sluppet inn i landet, sa Klinge.

Hun ba samtidig om at Norge trekkes ut av Schengen-avtalen fordi «den lekker som en sil mange steder».

Effekt av politiske pålegg

Justis- og beredskapsministeren la seg i sin siste debatt på Stortinget som statsråd seg på ingen måte flat for kritikken, og forsvarte øremerking av politipengene.

− Øremerking er et virkemiddel når politikere ønsker å påvirke, sa han, samtidig som han forsvarte innføring av effektiviseringsinntrekk på politibudsjettene.

− Dette gjelder ikke bare for politiet, men for statlige virksomheter generelt. Nå ønsker vi å se om vi får ønsket effekt ut av denne AVE-reformen, eller om det er reelle kutt, så får vi kritikk for det også når vi skal ha en ekstern gjennomgang av hvor politipengene blir av. Vi ønsker jo å gå igjennom effekten av politiske pålegg, sa Anundsen

Klinge spurte om justisministeren kunne garantere at det ikke ville komme en ny runde med nedleggelser av lensmannskontorer med redusert åpningstid.

− Vi kommer til å ha et stort mangfold av lensmannskontor, og vi skal sikre et polititilbud som beskrevet i nærpolitireformen. Mange lensmannskontorer har ikke så mye å si for selve beredskapen. Samtidig mener jeg det gjøres mye godt arbeid fra de som jobber på lensmannskontorene, sa Anundsen.

Anders B. Werp (H) hevdet at Senterpartiet gjorde landet mindre trygt ved å gå imot sammenslåinger av lensmannskontorene. Han etterlyste refleksjoner over lensmannskontorer som tidligere er sammenslått.

− Jeg har ikke sett argumenter for å reversere disse, sa Werp.

Ap med støtte til Sp

Justiskomiteens nestleder Hadia Tajik (Ap) forsvarte Senterpartiet.

− Man kan ikke si at Sp gjør mindre trygt. Sp har en ordentlig begrunnelse. Jeg setter pris på at Senterpartiet satser på lokalsamfunnet. Det er der forebygging skjer, sa Tajik.

Var det stemmefiske hos en mulig regjeringspartner, eller var det ektefølt støtte for Sp? var det noen som lurte på.

− Jeg har ikke ment å være ufin mot Sp. Men vi må ha en annen struktur skal vi lykkes, svarte Anundsen.

Senterpartiets Klinge hadde brukt opp sin taletid. Men da Werp påstod at Senterpartiet gjorde Norge utrygt, fant partikollega Marit Arnstad grunn til å innta arenaen. Hun gikk rett i frontangrep på både Werp og Anundsen.

− I stedet for å gjøre rede for gode argumenter for denne sentraliseringen, så angriper dere Sp, smalt det fra talerstolen.

Werp fikk mer:

− Senterpartiet er ikke for endring, sier han. Selvsagt er vi opptatt av det. Men vi ser en sterk nedskalering av antall lensmannskontorer, mens det sentrale leddet styrkes på bekostning av lensmannskontorene. Folk stoler ikke på reformen, ingen tror på munnhellet om at dette er en nærpolitireform, sa Arnstad.

− Prosess uten legitimet

Hun beskrev prosessen rundt politisentraliseringen som en prosess helt uten legitimitet.

− De nye politikontaktene beskriver hun som et ferniss, uten innhold eller myndighet til å få gjort noe som helst. Regjeringen er ikke opptatt av hverdagskriminaliteten ute i distriktene. I stedet for å øke ressursene til politiet, vrir de det bort fra de små stedene. Blir det færre politifolk ute i lokalsamfunnene, blir det mindre forebyggende arbeid, sa Arnstad.

Og så var den justispolitiske finansdebatten ferdig. Ikke ei politikrone ekstra, ikke ei politikrone flyttet.