Kuppet av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas.

Når kriminalitet lønner seg

Nok en gang har VG-journalistene Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas rullet opp et omfattende kriminelt miljø mellom to permer. En sak som var for stor for landets mest robuste etterforskningsmiljø.

«Kuppet» (Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aas)
Gyldendal forlag (368 sider)

I boken følger vi et lite utvalg kriminelle som har utspring fra en navngitt pakistansk familie i Oslo. Det er spennende å se hvordan forfatterne gjennom grundig dokumentasjon og etterpåklokskapens forstand viser hvordan kriminelle i mange år har livnært seg av bedragerier, skatteunndragelser, vold og trusler. Det har vært brukt leiemordere og det er gjennomført drap. Alt for at de kriminelle på toppen av organisasjonen skal leve et liv i avsindig luksus.

Boken er spennende skrevet, dokumentarstilen sitter som et skudd, og man blir grepet av den gjennomgående sterke viljen aktørene legger for dagen for å basere livet på kriminalitet. Kriminalitet som belaster enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet med enorme summer og store lidelser.

Boken viser også hvor mye som glipper for politiet, fordi etaten ikke har nok mannskaper til å følge komplisert etterforskning. Jeg gremmes når jeg kan lese hvordan kriminaliteten får utvikle seg, når politiet ikke er gitt anledning til å følge opp.

Oslo politidistrikt, med landets mest robuste etterforskningsmiljø, innrømmes liten ære i boken. Et lite knippe finansetterforskere får en svært krevende sak på bordet. Et bord som fra før er fylt av andre alvorlige saker. Det er umulig å konsentrere seg om kun den ene saken. Boken avdekker at finansetterforskerne for det meste er overlatt til seg selv, og at de får lite støtte fra andre seksjoner i Oslo PD når det er behov for spesialkompetanse.

De grundige og dyktige økonomietterforskerne må selv analysere nær 80.000 mobilsamtaler, samle spor og drive avhør. Etterforskningsmiljøet i Oslo er så stort at etterforskningen mot en familie er spredd på syv ulike enheter som alle jobber med ulike typer kriminalitet. Men det er ingen overordnet koordinering mot denne mafialignende familien.

Vi ser også hvordan kyniske advokater er mer opptatt av å forlenge advokatbistanden til de kriminelle gjennom å fraråde dem å tilstå, til tross for at bevisene er overveldende. Konsekvensen er at klientene ikke oppnår strafferabatt, og må tilbringe opp mot ett år ekstra i fengsel.

Forfatterne av boken følger de mistenkte og etterforskerne i inn- og utland, helt til statsministernivå i to land, gjennom telefonavlyttinger og enorme analyser. Etterforskerne jobber bokstavelig talt helsen av seg, mens strategisk ledelse er uvillig til å følge opp med ressurser - fordi det ikke er mer ressurser å fordele.

Vi får høre hvordan Oslo statsadvokatembete droppet tiltale på gamle bedragerisaker på 45 millioner kroner, fordi sakskomplekset ville blitt for omfattende. Og vi ser en påtalejurist som dropper mer alvorlige tiltaler for å få en tilståelsessak - mot etterforskernes anbefaling. Det tjener ikke ledelsen ved Oslo PD til ære når ledelsen på et punkt konkluderte at saken var for stor for landets største etterforskningsenhet.

Dermed er Umar Farooq Zahoor, en av de antatte hovedmennene, ikke en gang etterlyst av politiet. Dermed kan han fritt bevege seg fra land til land, mens han lever kostelig på det som antas å være svindelpenger fra Norge.

Boken er julegaven til studenter på Politihøgskolen, politietterforskere og sjefene. Og ikke minst for justispolitikere. Fordi forfatterne på en spennende måte dokumenterer hvordan kriminelle frekt og utradisjonelt lett unngår og omgår både etterforskning og senere domfellelse.

Boken er en lissepasning til den som ønsker å gjøre noe med kriminaliteten.

Til toppen