Nærpolitiet?

I disse dager jobber arbeidsgrupper bestående av politiansatte fra Øst Politidistrikt med å forme fremtidens polititjeneste i Romerike, Follo og Østfold.

  • Endret

Tidsfristene er korte og avgjørelsene som skal tas er tunge og avgjørende for det resultatet politiet leverer.

«Målet med nærpolitireformen må være å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer».

Setningen er et utdrag fra avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre om grunnlaget for politireformen. Vi skal nå skape et fremtidsrettet og robust nærpoliti, som skal sikre trygge lokalsamfunn. Avtalen trekker frem at godt politiarbeid avhenger av tilstedeværelse, og eierskap til forebyggende politiarbeid. Vi skal forbedre det politiet vi allerede har, og tilgjengelighet er grunnleggende for den tilliten politiet har i befolkningen. Reformen vil at vi skal kutte i lederstillinger og på den måten få fler politifolk i gatene. Avtalen er et etterlengtet løft for et topptungt norsk politi.

Men Stortinget og Politidirektoratet forventer at politiet skal gjennomføre denne reformen på lokale budsjetter uten å betale ekstra for det. Slik de økonomiske rammene i distrikt Øst er i dag, er det fare for at gjennomføringen av reformens intensjoner uteblir, mens nedleggelser og nedbemanning blir resultatet. Nærpolitireformen er med andre ord på vei til å bli både «fjernpolitireformen» og «sparereformen».

Romerike står i fare for å miste mange av våre lensmannskontorer og politistasjoner. Hva kan konsekvensene av dette bli?

Si for eksempel at Nannestad og Gjerdrum lensmannskontor legges ned. Mannskapene trekkes inn til Lillestrøm, og politipatruljene styres fra operasjonssentralen i Ski. De får utdelt en kommunekontakt som holder til i Lillestrøm, og forbyggende patrulje er sporadisk innom. Oppnår vi mer tilstedeværelse med det? Nannestad og Gjerdrum kommune har jo allerede nærpoliti der befolkningen bor. Tenk om de politibetjentene som allerede er der i dag, heller kunne jobbe fulltid med forebyggende politiarbeid for å forhindre kriminalitet. Hvordan ville det blitt å bo i Gjerdrum da?

Og hva om det skjer en voldtekt i Aurskog. En sårbar ung jente trenger hjelp fra politiet, men alle de politiansatte som hun kjenner igjen fra nærmiljøet er borte. Borte er også Aurskog og Høland lensmannskontor hvor hun kunne fått bistand, hjelp og oppfølging. I stedet må hun selv reise til Lillestrøm for å anmelde voldtekten, noe som medfører at terskelen for å anmelde voldtekten stiger. All erfaring tilsier at det er vanskelig å kontakte politiet i en sårbar situasjon.

Det er åpenbart at disse nedleggelsene ikke vil minske, men derimot øke avstanden mellom politi og publikum og føre til at man vil sitte igjen med langt færre lokalt forankrede polititjenestemenn enn før reformen.

Justisminister Anundsen og politidirektør Humlegård gjør en stor feil når de fortsetter å lede en politireform uten økonomisk tilskudd. På denne måten tvinger de frem nedleggelser og nedbemanning fremfor forbedring. Vi hører Anundsen forklare kritikken han får: «Politiet har aldri fått mer penger» og «Det har aldri vært flere politifolk enn i dag».

Men vi lurer på hvor alle disse politifolkene er. De er ikke ute og kjører politibil og forebygger kriminalitet. De sitter ikke inne og etterforsker voldtekt og familievold. Og hvor er alle pengene?

Hverdagen vår handler om underskudd, nedskjæringer og lav bemanning. Politiansatte i vikariater må slutte, det blir færre og færre politifolk som faktisk har kontakt med folket på Romerike. Stadig tvinges våre ledere til å gjøre harde og vonde prioriteringer på grunn av dårlig økonomi, noe som går på bekostning av tilliten vi har hos folket. Vi tvinges til å nedprioritere straffesaker som økonomisk kriminalitet med omfang i millionklassen, vold, narkotika, og trusler for å nevne noen. Og hverdagskriminalitet ender opp med å bli henlagt før det har kommet på en etterforskers pult.

Det er med dette grunnlaget og på disse premissene vi nå skal levere fremtidens politi.

Svensk politi sentraliserte og la ned, uten å tilføre penger til lønninger og reform. Nå viser det seg at kriminaliteten nådd nye høyder, volden er grovere, responstiden er lengre og svensk politi roper så høyt de kan at de har mistet kontrollen. Svenske politiansatte sier opp jobben sin i fortvilelse.

Akkurat nå har Norge mulighet til å bygge verdens best fungerende politi, men ingen ting kommer gratis, og vi må lære av det som allerede har gått feil. Alt som skal til er at man prioriterer tilliten og tryggheten til folket på statsbudsjettet der det hører hjemme, og fullfører reformens gode intensjoner.

Til toppen