Mysteriet med politiets budsjett

Årets budsjett som fordeles til politidistriktene er rundt 400 millioner kroner større enn i 2013. I februar ble Politidirektoratets (POD) fordeling av pengene til politidistriktene kjent. Unisont melder landets politimestere at budsjettet er krevende.

Publisert Sist oppdatert

«Er det mulig?», tenker vi. Blir de aldri fornøyd, disse politimestrene? Til tross for at politikerne plusser på budsjettet for å få flere synlige politifolk, bedre beredskap og bedre etterforskning.

Samtidig med at POD fordeler budsjettet, sier de seg fornøyde, og fastholder at det skal bli flere politifolk på gata. Til tross for at politimestrene melder at det blir vanskelig. 430 millioner kroner mer til politiet, og likevel er det ingen jubelstemning. Det høres ut som starten på et påskemysterium.

Men Politiforum har analysert politibudsjettet. Det viser seg at nær samtlige politidistrikt får en reell nedgang i frie, disponible driftsmidler. For der det gis penger med den ene hånden, trekkes midler tilbake med den andre. Mens politidistriktene blir tilført 130 millioner til nye politiårsverk, trekkes de samtidig 51 millioner i en såkalt «effektiviseringsgevinst». Og det er flere poster med store trekk i budsjettet.

Når vi vet at en stor del av de ekstra 430 millionene er øremerket spesifikke tiltak, har politimestrene et problem. Samfunnet og politikerne har stilt krav til hva politiet skal oppnå, uten å reelt sett gi politidistriktene nok penger til det disse tiltakene koster. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Samtidig holder POD tilbake mer enn 200 millioner kroner mer til sentrale tiltak enn i 2013. Både Merverdiprogrammet og Endringsprogrammet bidrar til et forhøyet sentralt forbruk av politipenger. Dette er blant annet knyttet til en sårt tiltrengt opprusting av politiets uhensiktsmessige IKT-park. Mye av dette kommer som følge av politisk styrte krav og prosesser.

Politikerne gjør det enkelt for seg selv, men tilsvarende vanskelig for politiet når de bestemmer at politiet skal ha rammebudsjettering. «Dette er pengesekken, bruk pengene så godt dere kan til å dekke befolkningens behov for trygghet, beredskap, kriminalitetsbekjempelse og en drøss med andre oppgaver», er budskapet.

Problemet er bare at behovet er langt større enn muligheten pengene gir. Det er riktig og naturlig at politisk ledelse foretar overordnede prioriteringer. Men når prioriteringer gjøres, medfører det investeringsbehov. Så langt har det på politiområdet vært langt mellom ekstrabevilgninger som kommer som følge av politiske pålegg.

Eksemplene er mange. Ny straffelov krever nytt datasystem i milliardklassen. Nytt nødnett pålegger politidistriktene store, årlige ekstrautgifter hvert år. EØS-medlemskapet med fri flyt over landegrensene, medfører en større flyt av utenlandske kriminelle. Utgiftene til tolker, uttransport og etterforskning som følge av dette, nærmest eksploderer.

Det er langt flere forhold som er politisk styrt, men som ikke har generert mer penger til politiet. Mysteriet i politibudsjettet er oppklart. Spørsmålet er om politiet noen gang får et investeringsbudsjett hvor politikerne tar ansvar for å finansiere konsekvensene av politiske vedtak.

Powered by Labrador CMS