– Må ikke bare bli en papirplan

Hovedverneombudet i politi- og lensmannsetaten er positiv til PLIVO-prosedyren, så lenge den følges opp i praksis.

– Det er viktig at dette ikke bare blir en plan som fungerer på papiret, men at den også tar hensyn til realitetene i distriktene. Da tenker jeg på både bemanning, kompetanse og utstyr, og at den er praktisk gjennomførbar for mannskapene. Hvis planen øker forventningspresset mot enkeltmannskaper uten at de blir satt i stand til å gjennomføre den, så virker den mot sin hensikt, sier hovedverneombud Audun Buseth til Politiforum.

Han understreker at han er positiv til at det nå kommer nasjonale retningslinjer, og fornøyd med involveringen og muligheten til å påvirke så langt.

– Det styrker fokuset på hvordan politiet skal løse de vanskelige hendelsene, samtidig som de håndterer forventningene fra befolkningen og egensikkerheten på en god måte. Men et absolutt krav fra politiet for at dette skal fungere, er nødvendig trening og utstyr. Det ville vært svært uheldig å gå inn i en slik situasjon med lite trening og dårlig utstyr.

Hovedverneombudet sier det fra hans ståsted ligger to faktum i bunn: At arbeidsmiljøloven gjelder for innsatspersonell, og at den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) verner mot at staten kan pålegge arbeidstakere arbeidsoppgaver de ikke er trent og utstyrt til å utføre.

– Her ligger det et betydelig ansvar på den politiske toppledelsen og ledelsen i politiet. Med tidspresset som eksisterer på stedet, vil det være et betydelig ansvar for politiet å løse situasjonen. Da vil det også være et betydelig ansvar på arbeidsgiver for å sette dem i stand til det på forhånd, understreker Buseth.

Helheten i situasjonen er vesentlig, mener han.

– Det handler om å vekte hensynet til rask innsats opp mot en god grad av forsvarlighet. Da må man reflektere både over handleplikten og verneperspektivet, sier Buseth, og fortsetter:

– Jeg er opptatt av at handleplikten til politiet ikke ses på som én handling eller løsning. Det er et stort spekter her, både med tanke på situasjonen og på egen kapasitet. En person fra Delta vil for eksempel ha en helt annen forventning til seg, og mulighet til å løse oppdraget, enn en som er IP3 eller IP4. Uansett er det sånn at politiets særlige handleplikt ikke overstyrer arbeidsmiljøloven og EMK.

Faren, sier Buseth, er at prosedyrene skisserer én mulig løsning.

– Politiets oppgaveløsning handler om å finne den beste løsningen der og da. Hva skjer ved ulike scenarier? Det forventes også at politiet bytter mellom PLIVO-taktikk, vanlig taktikk og gisseltaktikk. Dette er ikke enkelt. Fasiten for å velge riktig, har du ikke før etterpå, sier han.

Arbeidet med PLIVO-prosedyren startet i etterkant av 22. juli. Hovedverneombudet viser til at det i 22. juli-kommisjonens rapport ble påpekt at politiet hadde mange rutiner og planer som ikke ble brukt når det trengtes.

– Nettopp det er syretesten, å få dette til å fungere i praksis. Med en lettvint behandling, vil dette virke mot sin hensikt. Det vil være en dårlig løsning både for samfunnsoppdraget og behandlingen av medarbeiderne.

Til toppen