Prøveprosjekt: Legger ned UP i Finnmark og Nord-Troms i et år
(Foto: Torkjell Trædal)

Prøveprosjekt: Legger ned UP i Finnmark og Nord-Troms i et år

Politimester i Finnmark mener dette vil gi bedre beredskap for befolkningen. UP-sjefen frykter dårligere trafikksikkerhet.

De ansatte i Utrykningspolitiet (UP) i Nord-Troms og Finnmark skal overføres til politidistriktene i ett år, som et prøveprosjekt. Politidirektoratet har gitt UP i oppdrag å iverksette prøveordningen. 

I praksis betyr dette at UP som særorgan legges ned i Troms og Finnmark, som et prøveprosjekt på et år. Ansvaret for trafikksikkerheten går dermed over til de to politidistriktene. 

UP-sjef Steven Hasseldal forteller at dette ikke er noe de er for. 

SKEPTISK: UP-sjef Steven Hasseldal er skeptisk til om politidistriktene vil prioritere trafikkfeltet, når UP-ansatte overføres til politidistriktene i Finnmark og Nord-Troms som et prøveprosjekt.

 - Dette er ikke noe vi har ønsket, men vi følger lojalt opp. Dette er et ønske som har kommet fra politimesterne i Troms og Finnmark, som POD har besluttet at vi skal teste. Grunnen til at vi ikke ønsker dette er at vi er redd for at det vil bety langt mindre aktivitet på trafikkområdet, som kan gå utover trafikksikkerheten. Vi tror det vil bli færre kontroller, sier Hasseldal. 

Styrke beredskap

I et notat fra Politidirektoratet står det at POD har diskutert denne prøveordningen i høstens styringsdialogmøter med Troms og Finnmark politidistrikter, og UP. Grunnen til at UP-mannskapene overføres til politidistriktene, er for å styrke vakt- og beredskap. 

«Formålet er å prøve ut om det er mulig å styrke vakt- og beredskapsordningen i distriktet uten at den samlede trafikk- og kontrollinnsatsen svekkes», skriver POD. 

Fakta

  • Utrykningspolitiet (UP) er et nasjonalt særorgan i politiet, som er direkte underlagt Politidirektoratet. 
  • Har hovedansvar for politiets trafikktjeneste. Arbeider for å redusere antall ulykker og lovovertredelser i trafikken, og bidrar i annen kriminalitetsbekjempelse. 
  • I 2018 dro UP inn 325 millioner til statskassa fra forenklede forelegg, og 212 millioner fra fotobokser, ifølge Politihøgskolen. 
  • Ifølge European Transport Safety Counsils rapport, er Norge og Sveits de tryggeste landene i Europa for trafikkanter. 
  • Hvert år omkommer mer enn hundre personer i trafikken, og over 500 blir hardt skadet i Norge. For ungdom mellom 15 og 24 år er trafikkulykke en av de vanligste dødsårsakene. 
  • Transportøkonomisk Institutt (TØI) har beregnet at vegtrafikkulykkene medførte samfunnsøkonomiske kostnader på 24,2 mrd. kroner i 2016 (TØI-rapport 1053C/2010 med justerte tall).

Hasseldal opplyser at det kun er én patrulje i UP i Nord-Troms som vil bli flyttet over til politidistriktet, mens alle patruljene i Finnmark vil bli overført. 

Han er skeptisk til om politidistriktene vil klare å opprettholde de gode trafikktallene, når UP-mannskapene blir overført til politidistriktene. 

- Troms og Finnmark ønsker å ha disse mannskapene tilgjengelig, og dermed bedre responstiden og beredskapen, samtidig som man opprettholder trafikktallene. Det er jeg skeptisk til at man vil klare i det lange løp. Jeg er skeptisk til om de vil prioritere trafikkfeltet, og det er viktig, for det er et høyt antall overtredelser der, sier Hasseldal. 

LES OGSÅ: Frykter at UP legges ned

Verdensmester i trafikktrygghet

Ifølge European Transport Safety Counsils rapport, er Norge og Sveits de tryggeste landene i Europa for trafikkanter. 

- De siste fire årene har Norge vært det landet i Europa med lavest antall drepte i forhold til innbyggertallet, og Europa er best i verden, så vi er verdensmestere på dette. Men det kommer ikke av seg selv. Frykten for å bli oppdaget gjør at folk sakker farten. Det kan vi se på statistikken og tallmaterialet, at noen år hvor vi har sluppet opp på kontrollene har ulykkene også økt. Jeg er redd dette kan føre til at antallet ulykker og trafikkdrepte kan øke, sier Hasseldal. 

I november i fjor skrev Politiforum om at det var usikkerhet blant ansatte i Utrykningspolitiet, etter at Justisdepartementet og Politidirektoratet hadde hatt dialog om hvordan politiets trafikksikkerhetsarbeid skal organiseres. Mange så dette i sammenheng med særorgansutredningen fra 2017, der det ble foreslått å legge ned UP

Hasseldal tror ikke at overføringen av UP-mannskaper i Finnmark og Nord-Troms, har sammenheng med denne særorgansutredningen. 

- Er du bekymret for at dette kan være starten på å legge ned UP også i resten av landet? 

- Det er et relevant spørsmål. Prøveordningen skal evalueres etter et år, men jeg tror det er viktig å se på mer enn ett år. Jeg mener det er for kort tid, og at man i det lange løp vil tape på dette. Derfor tror jeg det er viktig å ha trafikk som et særområde, ellers er det lett at det blir nedprioritert. Vi står for 90 prosent av sakene, i tillegg til bistand og beredskap for politidistriktene når de trenger det. Vi har også lite administrasjon, så det er vanskelig  se for seg at dette kan gjøres billigere og bedre, sier han. 

LES OGSÅ: Ein fartssyndars hyllest til UP

- Ikke skippertaksarbeid

Geir Harald Marthinsen, leder for UP i Nordland, Troms og Finnmark, mener også at det er en dårlig ide å flytte UP-mannskapene over til distriktene. 

- Vi mener trafikksikkerhetsarbeid er et kontinuitetsarbeid, og ikke et skippertaksarbeid når det passer. Det er noe man bygger opp over tid, og noe som vi har lyktes svært godt med. Jeg håper virkelig at lokalt politi klarer å ivareta trafikksikkerhetsarbeidet på en god måte, og det innebærer både å avdekke og avskrekke. Det blir spennende å se med dette prosjektet. Hvis det er for få politifolk til å håndtere vakt og beredskap, burde man kanskje heller styrke politiet på disse områdene, og la UP fortsette å trygge trafikken, og sette en stopper for rusføre, sier Marthinsen. 

Han legger til at UP de senere årene har tatt langt flere rusførere enn tidligere, og at de også tar langt flere i grove fartsovertredelser. 

- Det kan godt hende at lokalt politi kan gjennomføre kontroller på veiene, men hvis det skjer en hendelse i distriktet vil de naturlig nok måtte håndtere det. Da vil kontroller og trafikkfeltet bli nedprioritert, sier Marthinsen. 

Hætta: - Behov for vakt og beredskap

Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, forteller at hun lenge har ønsket å flytte ressurser fra UP til politidistriktet. 

- Dette er noe jeg har ønsket gjentatte ganger. Jeg ser behovet for en helhetlig tilnærming på polititjenesten. Vi har få mennesker i Finnmark, og vi har forholdsvis mange UP-patruljer og lite politi ellers. Da tenker vi at det hadde vært bedre å få en helhetlig tilnærming, så vi kan prioritere både beredskapstjeneste og trafikktjeneste, sier Hætta. 

Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, sier man må se nærmere på det å vekte trafikk høyere enn vold, overgrep og alvorlige narkotikaforbrytelser.

- Vi setter befolkningens behov i sentrum, fremfor egen måloppnåelse ensidig på trafikk. Vi ser at behovet befolkningen har går på vakt og beredskap, og at det kommer politi når folk har behov for politi, legger hun til. 

- Vil politiet i Finnmark klare å levere like gode resultater når det gjelder trafikksikkerhet, hvis UP legges ned? 

- Det med trafikksikkerhet er ikke ensidig avhengig av politiets tilstedeværelse. Det er også avhengig av trafikkultur, kjøretøyenes tilstand og alder, og kvaliteten på veiene. Ett år er lite i en prøveperiode, men vi tror vi vil være bedre rustet til å vite hvor det er nødvendig at politiet er tilstede med trafikktjeneste. Politiet vil fortsatt være til stede på veien og vi skal være der det er behov for oss, sier Hætta. 

- Norge har gode tall på trafikksikkerhet, og ifølge European Transport Safety Counsil er Norge og Sveits de tryggeste landene i Europa for trafikkanter. Hva tenker du om å legge ned UP, når dette er noe som går godt? 

- UP kan se på et avgrenset felt i politiets portefølje, men det kan ikke en politimester gjøre. Det å vekte trafikk vesentlig høyere enn vold mot eldre, vold mot kvinner, overgrep og alvorlige narkotikaforbrytelser, er en prioritering jeg mener vi må se nærmere på. Vi vet også at bilene er sikrere enn de var bare for ti år siden, sier Hætta. 

LES OGSÅ: Som å si «Bare kjør på – vi har i praksis fri fart i Norge. Du løper en økt risiko for ulykke, men å bli tatt av politiet kan du (nesten) glemme» 

To per tusen

Ole Johan Skogmo, GDE-leder i Nord-Troms, mener det vil styrke vakt og beredskap når UP-patruljen overføres. Foto: Politiet

Ole Johan Skogmo, leder for GDE Nord-Troms, forteller at tanken er at mannskapene som overføres fra UP skal jobbe med trafikktjeneste som før. 

- De vil fortsatt være en trafikkpatrulje, selv om de er under politidistriktet. De vil ha samme oppdrag og ressurser, men vil jobbe i henhold til vår turnus koordinert med annen aktivitet i vårt område. Eventuell reduksjon i kontrollaktiviteten som følge av dette, vil de øvrige patruljene kompensere for, sier Skogmo, og legger til at Nord-Troms tok initiativ til prøveprosjektet. 

- Men når det skjer hendelser som ikke har med trafikk å gjøre, må de rykke ut på det? 

- Ja, det må de. Men terskelen for å bruke UP når de har vært nærmest når det har skjedd noe, har til nå vært for stor. Nå vil denne terskelen bli mindre, sier han. 

- Er dette da egentlig et tegn på at det er for få politifolk? 

- Det er et politisk spørsmål. I Nord-Troms har vi to politifolk per tusen. Jeg tenker det er et godt mål. Men når to av politifolkene er i UP og to i reinpolitiet, får vi ikke den effekten av to per tusen som vi ellers ville hatt. Dette er et lite grep som gjør at vi får utnyttet ressursene som allerede er der bedre. Rent praktisk kan vi gå fra reservetjeneste til døgnkontinuerlig tjeneste. Vi forbedrer synligheten, og styrker beredskapen uten å bruke mer ressurser enn i dag. Publikum vil oppleve en større tilstedeværelse på det tidspunktet de ønsker at vi er der, sier Skogmo. 

- Ingen plan om å legge ned UP

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad presiserer at prøveprosjektet ikke har sammenheng med særorgansutredningen fra 2017, hvor det ble foreslått å legge ned UP. 

UP: Assisterende politidirektør Håkon Skulstad, er tydelig på at dette ikke henger sammen med en generell vurdering av UPs rolle i norsk politi generelt. Foto: Karianne Grindem

- Nei, det har ikke sammenheng med denne. Dette kom på bakgrunn av initiativ dels fra politimesteren i Finnmark, og ikke minst lederen av GDE Nord-Troms, som kom med et konkret forslag. Begge har vært tydelige på at trafikktjeneste er viktig, og begge mener det skal være mulig å ivareta de trafikkmessige oppgavene, og samtidig få styrket polititjeneste og bedre utnyttelse av politiressursene i dette området, sier Skulstad, til Politiforum. 

Han avviser at det er snakk om å legge ned UP, eller at dette er en del av å utrede en nedleggelse. 

- Det er ikke et prøveprosjekt fra vår side om å legge ned UP som særorgan. Dette er et prøveprosjekt i en del av landet. Det kan være andre hensyn i andre deler av landet. Så dette er ikke et prøveprosjekt for å vurdere UPs rolle i norsk politi generelt, sier Skulstad. 

- Det har vært omtralt i særorgansutredningen tidligere, og det har vært et forslag politisk hvor man ønsket å vurdere UP. Dette er ikke et spørsmål vi jobber med nå, sier han.

Han legger til at prøveprosjektet ikke endrer på at politiet fortsatt skal ha en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet, i samspill med andre aktører, som Statens vegvesen. 

LES OGSÅ: Dette politi-apparatet skal avsløre førere i narkotikarus

Til toppen