Kripos-sjefen slutter seg til skepsisen fra de andre særorgansjefene: – Dårlig timing

18. mai leverte Særorganutvalget sin utredning, der de tar til orde for omfattende endringer for dagens særorganer: Økokrim og Kripos bør slås sammen i en ny enhet, Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet bør legges ned og oppgavene overføres til distriktene.

Siden da har Økokrim-sjef Trond Schea ytret at han vil beholde Økokrim som det er i dag. UP-sjef Runar Karlsen frykter færre trafikkontroller og at flere vil dø på veiene. PU-sjef Morten Hojem Ervik er overrasket og mener det er behov for et eget PU slik flyktningssituasjonen i verden ser ut.

Nå uttrykker også Kripos-sjef Ketil Haukaas skepsis. Til Politiforum sier Haukaas at han mener timinga på utredninga er dårlig.

– Rapporten og forslagene er premature, ved at de forutsetter at de nye distriktene blir mer robuste og selvstendige. Men det gjenstår å se. Jeg er av den oppfatninga at man burde vurdert distriktene og det nasjonale nivået sammen. Men det gjorde man ikke, og da bør man avvente nærpolitireformen og se an konsekvensene og resultatene der, sier Haukaas.

– Ubalansert

Det står i kontrast til lederen for Særorganutvalget, som mener flere oppgaver til nye distrikter er nødvendig for at politireformen lykkes.

Kripos-sjefen sier han har respekt for at Særorganutvalget har hatt et stort mandat og en kort tidsfrist. Men han mener det også har medført en ubalanse, der man går lenger i å utrede noen områder enn andre.

– For eksempel utreder og skriver man mye om beredskap og cyberkriminalitet, mens man går lite i dybden på organisert kriminalitet og hvordan politiet løser det. Det gjør at man stiller noen spørsmål. Når tolv politimestre sier at de er gode på organisert kriminalitet, betyr det at de er gode med bistand eller at de hadde vært gode nok med mindre? Det kan være ulike forutsetninger for svarene deres.

Haukaas sliter med å se en rød tråd i å ønske å la noen enkeltdistrikter ta nasjonalt ansvar for enkelte fagområder, slik som er foreslått med Øst politidistrikt (utlendingsfeltet) og Trøndelag politidistrikt (miljøkriminalitet), mens det ikke foreslås i for eksempel trafikksaker.

– Og hvis man skal begynne å gi ett distrikt faglig ansvar for noen områder, hvorfor bare innen særorganområdene og ikke andre områder? Generelt savner jeg en prinsipiell gjennomgang av hva slags oppgaver som skal legges til nasjonalt nivå og hva som skal legges til lokalt nivå.

– Utvalget uttrykker et mål om å sette flere oppgaver ut i distriktene. Hvordan ser du på det?

– Vi gjør ikke mye i Kripos som vi mener andre kunne gjort. I den grad vi diskuterer overlapping, er det oftest mellom POD og Kripos. Når det gjelder bistand, vil distriktene kanskje kunne etterspørre mindre bistand på noen områder framover, men kanskje få behov for mer av spissere bistand.

Haukaas sier han også savner utredning av konsekvenser og begrunnelser for forslagene om organisering. Han mener for eksempel det er uklart hvordan den nye etterretnings- og bistandsenhetens ledelse, som Særorganutvalget foreslår å legge Økokrim, Kripos og et nytt cybersenter innunder, skal organiseres.

Hele Særorganutredninga finner du her.

Tror ikke på mindre behov for bistand fra Kripos

Haukaas viser til at man før Politireform 2000 forventet at distriktene ville trenge mindre bistand fra Kripos, da de ble redusert fra 54 til 27. Men det skjedde ikke.

Hakaas mener det på langt nært er sikkert at man vil trenge mindre bistand fra Kripos, selv om kompetansen i dagens tolv nye politidistrikter skulle heves.

– Jeg tror på Nærpolitireformen og at det vil føre til en mer solid førstelinje. Det er viktig. Men en god førstelinje må suppleres med tyngre faglig ekspertise for tunge saker og fagutvikling. Her er gapet stort mellom spisskompetansen vår sentralt og kompetansen i distriktene. Hvert distrikt vil ha sine eksperter, men noen må ha ansvaret for fagutvikling og «best practice». Jeg ser for meg at bistanden blir enda spissere. Vi ser for eksempel at kryptering gjør etterforskning av datakriminalitet enda vanskeligere, utdyper han.

– Slår man sammen flere distrikter betyr det flere hoder, men ikke nødvendigvis bedre kompetanse enn hva det beste distriktet har. Det vil ta tid å øke kompetansen og å forene ulike kulturer.

– Er det oppgaver som dere og Økokrim deler, som kunne løses samlet, slik utvalget hevder?

– Vi har begge etterforskning. Og det er en kobling mellom økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet i en del sammenhenger. Men slike koblinger finner du hele tiden, mellom Kripos og distrikter eller Kripos og PST. Det er få saker som tyder på at vi samarbeider mer med Økokrim enn andre. Tvert imot, skal du ta den diskusjonen bør du involvere PST også.

Sjefen for Kripos peker på at Særorganutredningen bare kommer som ett av mange endringsløp i politiet. Nå maner han berørte parter til å vie høringsrunden mye oppmerksomhet.

– Samtidig som Særorganutredningen kommer, har vi en distriktsreform, et etterforskningsløft, en påtaleanalyse og en diskusjon om påtalesporet i Økokrim. Nå får vi heldigvis en høringsrunde der man har mulighet for å se dette i sammenheng. For disse tingene avhenger av hverandre.

– Det fremstår som om det er mye som mangler utgreiing og at mye er uklart. Vil en høringsrunde være nok?

– Vi ser at politikere i enkelte saker nærmest har bestemt seg for ting før høringer. Av og til med god grunn, fordi det foreligger mye fakta i forkant av høringen. Men forut for denne høringa kan man stille seg spørsmål om hva distriktene egentlig opplever og om man har sett nøye på alle aspektene. Her kan høringsuttalelsene nyansere utredningen.

LES MER:

• Lederen for Særorganutvalget: – Endringene er nødvendig for at politireformen lykkes
• Delta-sjefen ønsker en ny nasjonal bistandsenhet velkommen