Kompetente politifolk får ikke jobb
(Foto: Ådne Sinnes)

Kompetente politifolk får ikke jobb

Kan vi behandle folk slik, spør en forbannet og skuffet lensmann.

Jeg er både forbannet og skuffet.

Årsaken til at jeg skriver ligger i situasjonen for de stakkars kollegaene som er blitt uteksaminert fra Politihøgskolen både i 2014 og i 2015.

Hvilken etat er vi blitt?

Her utdannes svært kompetente politifolk som ikke får jobb fordi vi har en politidirektør som prioriterer å bygge opp POD, samt at alt av ansettelsesreglement, personalreglement, kompetansekrav og ikke minst kvalifikasjonsprinsippet blir satt til side av lokale ansettelsesmyndigheter.

De få som får jobb, ser ut til å få det ut fra personlige bekjentskaper, uten utlysing av stillinger. Enkelte får jobb selv om de ikke har vitnemål fra PHS - andre går på kortvarige, midlertidige kontrakter til tross for at FrPs oppmykning av arbeidsmiljøloven der adgangen til å bruke midlertidige tilsettinger ikke startet før 1. juli.

LES OGSÅ: – Politiutdanningen er ikke så mye verdt likevel

Feil type

La meg ta et eksempel. Her ved kontoret fikk vi en sommervikar i juni, juli og august. Han var ferdig uteksaminert fra PHS i fjor. Til tross for at han i inneværende år har søkt en rekke jobber over hele landet både i by og grisgrendte strøk, har han ikke fått noe napp på arbeid i etaten. Han interesserer seg for elektroniske spor, og søkte derfor Kripos da de lyste ut stillinger hvor de signalerte at de var interesserte i nyutdannede. Uten å ha vært inne til intervju, telefonkonferanse eller annet, får han til svar at «han er ikke den typen vi vil ha».

Hva baseres en slik uttalelse på? Nå har jeg, gamle bikkja, hatt med meg sommervikaren på flere helgevakter. Han nøler ikke med å gripe inn, er initiativrik, uhyre arbeidsom og backer opp makker i vanskelige situasjoner. Dersom han ikke får fortsette her og heller ikke får jobb i etaten før jul, går hans operative godkjenning ut.

Hva gjør han da?

Ingen distrikter vil ansette en som ikke er operativt godkjent, da det er et ufravikelig krav i alle stillingsannonser.

Flere distrikter sier rett ut at de de ansetter, må være fra deres geografiske område. Det kunne ha vært interessant og visst hva Sivilombudsmannen eller Diskrimineringsombudet ville ha sagt om et slikt «kvalifikasjonskrav».

I personalreglementet heter det at midlertidige stillinger med varighet over seks måneder SKAL lyses ut. Vi har erfaringer med at administrative ansettelser blir gjort for lengre perioder uten utlysing. Ansettelser skjer ut fra kjennskap til søker, «noen har snakket sammen» eller andre diffuse sammenhenger. Vil vi virkelig presentere etaten for våre nye medarbeidere på denne måten?

– For noe forbannet tull!

Selv var jeg til stede på avslutningsseremonien på PHS i Bodø 18.juni. Jeg ble skamfull. Her sto assisterende politidirektør Refvik og la ut om politiet og den nye reformen. På radioen etter avslutningen presterte han nok en gang å svare på spørsmålet om jobbmulighetene for de nyutdannede at «statistikken viser at 94 prosent får seg jobb innen ett år etter avsluttet PHS». For noe forbannet tull!

Tallene for 2014 kullet er 55 prosent. Hvor mange av disse som er i fast jobb, vites ikke. Fortsatt skal PHS utdanne 720 politifolk per år. Enkelte fabler om opp til 900 per år. Kan vi behandle folk slik?

Statssekretær Hans J. Røsjorde var mer opptatt av å snakke om den såkalte "Nærpolitireformen" enn studentenes jobbmuligheter. Ikke ett ord var ytret om jobbmulighetene. Statssekretæren visste kanskje at mange av de som satt foran han i salen ikke ville få jobb i politiet?

Settes reglene til side?

Når sommervikaren og andre uteksaminerte politifolk forteller meg at politidistrikter ikke ansetter folk som ikke er fra distriktet, tror jeg på de nyutdannede. Hvilket kompetansekriterium er det?

Sivilombudsmannen har gang på gang fastslått at det er kvalifikasjonsprinsippet som skal gjelde ved alle ansettelser i staten. Settes alle slike avgjørelser og personalreglementet til side nå i disse trange økonomiske tidene?

Det er for mange flinke, ivrige og verdifulle unge kollegaer som kanskje ikke får muligheten til å oppfylle drømmen sin slik det regjeres ute i jungelen nå. Etaten trenger disse engasjerte unge for å nå målsettingen om et tryggere samfunn for alle, alltid.

Til toppen