Kan ikke kreve mer politiarbeid med mindre penger

I dag presenteres tall som viser at antall saker politiet henlegger med navngitt mistenkt øker. På fem år har figurene økt med 0,5 prosent. I 2010 ble 1,2 prosent av saker med navngitt mistenkt henlagt. I 2014 1,9 prosent.

– Innenfor de politiske retningslinjene og økonomiske rammene som er gitt må det være politimesteren som prioritere hvordan distriktet skal jobbe. Man kan ikke kreve at distriktene skal fungere bedre på mindre penger, sier leder i Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad.

Bolstad sier at det blir for enkelt å si fra politisk hold at politidistriktene ikke gjør jobben sin ved å henlegge «saker med navngitt mistenkt» - når det ikke er penger nok til å følge opp alle type saker.

– Publikum forstår ikke hva som legges i «henleggelse av saker med navngitt mistenkt» og det kan se ut som politiet sett og slett ikke gjør jobben sin. Det er ikke tilfellet og det er skadelig for alle at publikum blir presentert med et slikt bilde, sier Bolstad.

Politi-paradokset

– Det er bevilget mer penger til politiet. Det er det ikke noe tvil om. Men det økonomiske paradokset i politiet gjør at det ikke blir nok ressurser i distriktene når sentrale prosjekt «tar pengene» fra dem, sier Bolstad.

Paradokset PF-lederen snakker om er: pengene som politiet får låses i direktoratet til de store og kostbare prosjektene, som distriktene uten tvil kommer til å nyte godt av i framtiden, men som fører til mindre penger til dagens utfordringer. Prosjektene er nødvendige for at politiets systemer og struktur ikke skal bli foreldet, men derfor oppstår det en pengemangel som gjør at den operative delen av dagens politi, eksempelvis bilparken blir nettopp foreldet og noen steder ubrukelig.

– Det er to løsninger på dette problemet: enten må det bevilges mer penger eller så må prosjektene nedprioriteres, sier Bolstad.

– Uforholdsmessig mye arbeid

Til Politiforum sier Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo politidistrikt at det ikke er alvorlig kriminalitet det er snakk om.

– Hos oss ser jeg at det dreier seg om småsaker. Som for eksempel der en bilfører er anmeldt for å ha kjørt 57 km/t i 50-sone, der farten er målt på automatisk trafikkontroll (ATK), og bildet ikke viser føreren, sier Olafsen.

Han sier at det krever en del etterforskingstid i saker med firmabiler, der firmaene gjerne ikke samarbeider, eller bilene er registrert i utlandet.

– Sakene kan være nabokrangler med ubehagelige ordvekslinger, eller det kan være tekstmeldinger med halvkvedede uttalelser. Så selv om saker er anmeldt med navngitt bileier, nabo eller SMS-avsender, kan det by på uforholdsmessig mye arbeid å innhente opplysningene, sier Olafsen.