Politimester Arne Jørgen Olafsen sier at styringssignalene fra toppen blir tatt seriøst. Nettopp derfor prioriteres ressursene inn mot alvorlig kriminalitet og «saker med navngitt mistenkt» henlegges.
Politimester Arne Jørgen Olafsen sier at styringssignalene fra toppen blir tatt seriøst. Nettopp derfor prioriteres ressursene inn mot alvorlig kriminalitet og «saker med navngitt mistenkt» henlegges. (Foto: Politiforum)

– Henlegger med navngitt mistenkt

En konsekvens av prioriteringer. – Vi tar styringssignalene seriøst og styrer ressursene inn mot alvorlig kriminalitet, sier politimesteren i Follo

  • Endret

I dag slår Bergens Tidende opp at antall saker med navngitt mistenkt på fem år har økt med 0,5 prosent. I 2010 ble 1,2 prosent av saker med navngitt mistenkt henlagt. I 2014 1,9 prosent.

Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo politidistrikt kommenterer medieoppslaget etter å ha sett på egne tall:

−Først av alt, det er ikke alvorlig kriminalitet det her er snakk om. Hos oss ser jeg at det dreier seg om småsaker. Som for eksempel der en bilfører er anmeldt for å ha kjørt 57 km/t i 50-sone, der farten er målt på automatisk trafikkontroll (ATK), og bildet ikke viser føreren, sier Olafsen.

Han sier at det krever en del etterforskingstid i saker med firmabiler, der firmaene gjerne ikke samarbeider, eller bilene er registrert i utlandet.

Hvis det er snakk om firmabil er det firmaet som er den navngitte mistenkte i statistikken.

– Sakene kan være nabokrangler med ubehagelige ordvekslinger, eller det kan være tekstmeldinger med halvkvedede uttalelser. Så selv om saker er anmeldt med navngitt bileier, nabo eller SMS-avsender, kan det by på uforholdsmessig mye arbeid å innhente opplysningene, sier Olafsen.

Olafsen mener oppslaget som baseres på tall fra Politidirektoratet er en storm i vannglass:

−En økning på 0,7 prosent på fem år er minimal, sier Olafsen.

– En ønsket utvikling

Politimesteren er tydelig på at når politidistriktet har kapasitetsutfordringer, må politiet velge de prioriterte tunge sakene fremfor å legge mye etterforskningskapasitet i mindre alvorlige saker.

− Våre retningslinjer er at politiet skal bli bedre på prioriterte saker: seksuelle overgrep, alvorlig vold, gjengangere, dommeravhør, restanser, retur av bort- og utviste. Det vil være merkelig om en slik prioritering ikke skulle få noen mindre uønskede, politiske konsekvenser, sier Olafsen.

Anmeldelsene som Olafsen nevner krever som regel tre til fem etterforskingsskritt, forklarer han, og selv med den innsatsen sier han at det er ingen garanti for oppklaring.

I et brev til politiet og Riksadvokaten har justisminister Anders Amundsen (Frp) bedt om at det ikke skal henlegges i så mange saker der det er navngitt mistenkt, fordi dette «rokker ved folks rettsoppfatning» at slike saker nedprioriteres.

I Follo er det snakk om 200 - 300 saker som henlegges på kapasitet i året, hvorav noen har navngitt gjerningsperson. Men bare for få år siden ble ingen saker henlagt på kapasitet i distriktet.

– Med andre ord er dette en nødvendig og ønsket utvikling, faglig sett fra politiets øverste hold, sier Olafsen.

Merkelig signal

Til NRK sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) at departementet forventer en utvikling i motsatt retning, gitt de føringene som er vedtatt i nærpolitireformen.

−Hvis statssekretær Brein-Karlsen med sin uttalelse mener at vi nå skal jobbe mer med uprioriterte saker som henlegges, er det i strid med styringssignalene vi har mottatt. Vi henlegger disse mindre alvorlige sakene nettopp for å få mer slagkraft i de prioriterte sakene. En minimal økning i antall henlagte saker på mangel på kapasitet med angitt gjerningsmann er faktisk et av få virkemidler som kan benyttes for å få mer innsats mot den alvorlige kriminaliteten og de prioriterte sakene, sier Olafsen om sitatet fra statssekretæren.

– Senest på PHS’ forskningskonferanse i forrige uke sa politidirektøren at vi ikke tidsnok klarer å snu oss etter nye styringssignaler. Jeg synes det er et merkelig signal, siden det er det vi nå gjør, sier Olafsen.

Til toppen