- Jurister bør ikke gi bevæpningsordre

Flere av de operative politimannskapene som har deltatt i PFs bevæpningsundersøkelse, mener det er problematisk at jurister gir bevæpningsordre.

I følge våpeninstruksen er det politimester eller den han/hun bemyndiger, som kan gi politiet bevæpningsordre.

Undersøkelsen avdekker stort sprik i hvordan slike bevæpningsordrer faktisk gis, og på hvilket nivå de er på, de som er bemyndiget slikt i politi-Norge. I noen distrikter/organ kan det være tre-fire forhåndsutpekte personer som har fått myndighet til å representere politimesteren, mens det i andre distrikter er operasjonslederen som gjør dette i en akuttfase. Operasjonslederen må i ettertid innhente en formell tillatelse, tilsvarende på visepolitimesternivå eller hos politimesteren direkte.

Kritisk til jurister

Men i mange distrikter er nestlederen sjefen for påtaleenheten, ofte en person med «bare» jusutdannelse, eller bemyndigelsen gis fra den som fungerer som jourhavende jurist.

Dette er ikke uproblematisk, mener flere av de spurte i undersøkelsen. Med få unntak har ikke juristene politiutdannelse, og kan for lite om politioperative utfordringer, påpekes det.

- Jourhavende bør ha grunnleggende opplæring i polititaktikk, og de bør delta på taktiske treninger og bestå denne før de får sitte å bestemme noe som helst om bevæpning, påpeker en av de spurte.

- Mange av juristene har knapt nok sett et våpen før de blir jurister, og en del av dem har svært liten taktisk forståelse. Det påhviler arbeidsgiver et stort ansvar dersom man skal gi generell bevæpning, og med dagens treningsmengde og stadig reduserte krav til personell og godkjenninger, mener jeg at arbeidsgiver hverken kan eller bør stå inne for en generell bevæpning av norsk politi, påpekes det.

Etterlyser opplæring

En annen tjenestemann etterlyser bedre og/eller obligatorisk opplæring av de som beslutter bevæpning slik at de kjenner hvilke taktikker og utfordringer politimannskapene har. Enkelte politifolk som har tatt PHS-utdannelse, har i ettertid også tatt jus og arbeider i dag som politijurister. Det er altså ikke disse personene respondentene har tatt for seg i sitt syn.

Til toppen