Innbruddspris på løsøreauksjon

Politipensjonist og tidligere politiførstebetjent Per Strand var i sitt ess som auksjonarius i gågata i Elverum under den tradisjonelle «Grundsetmartn». Bålrøyken hang lavt over bysentrum, langtveisfarende viste frem sine salgsartikler, pelsjegerne solgte skinn og bønder bydde fram håndhogd ved, håndlaget spekemat, hjemmelaget brød og honning produsert i friluft.

Og politiet hadde tømt hittegodslageret.

Sykler med og uten luft i dekket, støvsugere, playstation, økser, ryggsekker, klokker som nesten virket, og mer eller mindre mystiske gjenstander forsvant villig vekk til ivrige budgivere.

– Uberørt av menneskehender, sa Strand til god humring fra en større ansamling nysgjerrige på jakt etter et kupp, da han løftet frem et par pappesker som muligens inneholdt trådløse høyttalere.

En guttesykkel i friske farger fikk ny eier for 150 kroner. Strand slo klubba så raskt og ofte, at det hørtes ut som et lite snekkerlag i full sving. Selv om han hadde tatt oppstilling under skiltet «pelsing», nektet han for at han flådde de som la inn bud.

– Prisene var hele tiden på et lavt nivå, slik det skal være på slike hittegodsauksjoner. Jeg hverken pelset eller flådde noen, parerer Strand da vi spør.

En gjeng karer fra andre himmelstrøk, uten østerdalsdialekt, lo og smilte, og flere av dem slo til på rene røverkjøp på sykler som ble falbydd til priser ned i én krone.

– Flere av disse har jeg møtt på auksjoner her før, og de kjenner meg igjen. Dette er en herlig måte å møte folk på. Jeg er i uniform, men alt er fornøyelig og uten konfliktinnhold. Slike møter kan vi bruke positivt i politiarbeidet. Det gjorde jeg gjennom hele min politioperative karriere, sier 65 år gamle Strand.

Nå jobber han på pensjonistvilkår, timebetalt med 191 kroner i timen. I løpet av litt over en time, var hittegodslageret tømt og eierløse gjenstander hadde funnet nye eiere.

Og namsfullmektig Randi Siljuberg hadde fått inn over 15.000 kroner til statskassen i ren cash.