Ingen krisemaksimering

Det er ikke tvil om at norsk politi utfører mye godt arbeid. Den enkelte medarbeider legger ned stor innsats for å sørge for polititjeneste til publikum.

Vi må likevel ha en åpen debatt omkring der politiet ikke strekker til. Kun på den måten kan politiet bli bedre, slik vi alle ønsker. Fagforeningene er viktige aktører på denne arena og i Oslo Politiforening (OPF) har vi over 200 tillitsvalgte som opplever å være verdsatte medspillere her. Man er ikke alltid enig med ledelsen, men samarbeidet er godt, konstruktivt og faktabasert. Å være sikker på fakta i det vi engasjerer oss i er derfor helt essensielt for OPF. Vi bruker flere kilder og mye tid på å sjekke detaljer, blant annet før vi engasjerer oss i en sak i media.

En slik grundig faktasjekk gjorde vi også før jeg kommenterte en tragisk hendelse fra Oslo sentrum lørdag 6. desember. Realitetene var den gang at operasjonssentralen først kl. 16.54, så kl. 17.00, fikk uavhengige meldinger om en ut­agerende mann som kastet gjenstander rundt seg. De hadde ingen ledig patrulje å sende for å ta seg av ham. Så kl. 17.02 kom det melding om at en mann lå nede på samme sted. En patrulje ble da om­dirigert til stedet. Det viste seg at mannen som hadde vært utagerende, nå var slått og sparket slik at han senere døde av skadene. La det også her være nevnt; det var aldri min eller OPFs mening å bruke denne tragiske hendelsen i en lønnskamp. Dersom det ble oppfattet slik beklager jeg det.

På samme måte som i denne saken, foretok vi også grundige faktasjekker før vi i høst kommenterte det lave antallet politifolk på patrulje i Oslo gitte vaktsett, og at vakttjeneste i Tinghuset går ut over etterforskningskapasiteten.

OPF har gjennom mange år skjøttet rollen som vaktbikkje og sagt fra når vi mener noe ikke har fungert. Eksempelvis har vi kritisert ukontrollert overtidsbruk, politiets budsjetter, og det stadig økende fraværet av politi i det offentlige rom. Et konkret eksempel: Da jeg arbeidet som leder av politiposten på Oslo S klarte vi da forbudet mot å bære kniv ble innført like etter tusenårsskiftet med målrettede aksjoner å snu holdningen til å bære kniv slik at antallet beslag falt drastisk. Etter dette har OPF hele tiden påpekt at slike kontroller har blitt færre, og nå nærmest er totalt fraværende. Både Natteravner og politiledere har den siste tiden offentlig delt våre synspunkter om at dette ikke er en ønsket utvikling.

Parallelt med at vi har kritisert denne utviklingen har vi bidratt konstruktivt for å få et bedre politi med til­gjengelige ressurser, blant annet ved innspill til poli­tikere, innsparingsforslag og deltagelse i omorganiserings­prosesser. Potensialet i å bruke sivilt ansatte mer aktivt, som er blitt et hett politisk tema den siste tiden, har vi fokusert på i årevis.

Selv om det gjøres mye bra arbeid i politiet, og selv om hver stein snus for å bruke ressursene bedre er stadig flere nå enig i at tilstanden i norsk politi best kan beskrives som en krise. Våre undersøkelser viser at i Oslo politidistrikt skjer nesten 20 prosent av nattjenesten i helgene på overtid, og at man i fjor brøt arbeidstidsbestemmelsene, og benyttet unntaksbestemmelser fra disse, over 7000 ganger. Å nærmest ukontrollert bruke beordringsadgangen for å legge beslag på de ansattes fritid ved overtid har blitt regelen og ikke unntaket når samfunnets krever polititjeneste. Allikevel er man på hæla. Den siste tiden har vi sett at resten av Oslo har vært nærmest tømt for politi fordi man har måttet håndtere det som for et hovedstadspoliti burde være relativt kurante hendelser; eksempelvis nobelprisutdelingen og demonstrasjoner ved den israelske ambassade.

I OPF har vi forsøkt å belyse utfordringene ved manglende politi positivt. To ganger de siste årene har vi gjennomført politidugnader der våre medlemmer har stilt gratis på jobb og vist hvilken trygghet og service vi kan gi dersom vi satses på. Siste helg før jul ofret en rekke politifolk fritiden, og jobbet overtid for å trygge oslogatene på nettene. Jeg var selv ute og kunne gledelig konstatere at politiets massive tilstedeværelse forhindret vold og ordensforstyrrelser. Like gledelig var rekken av henvendelser fra et takknemlig publikum som følte de endelig fikk den polititjenesten de fortjente.

At dette skal være normalsituasjonen må være alles mål. Hvordan vi skal komme dit kan vi være uenige i. OPF har en lang tradisjon for å være konstruktive i vår tilnærming, men vi er også kompromissløse på at fakta skal frem.