Ikke godt nok forberedt på masseskyting

Politiets opplæring og sikkerhet knyttet til å håndtere masse­skytinger er ikke god nok, mener tillitsvalgt.

Skyting på skoler er en problemstilling som er forholdsvis ny her i Norge. Selv om det har vært situasjoner der politiet har handlet som om det var en skarp situasjon, har vi i Norge ennå sluppet en slik hendelse.

Men det har vært episoder der politiet har handlet etter mistanke om skarp situasjon. I politiets rekker er det nå stadig flere som stiller spørsmål ved om Politidirektoratet i det godes hensikt har latt være å tenke på innsatsmannskapets egen sikkerhet. For det handler i ytterste konsekvens om å ta ut en gjerningsmann som i løpet av kort tid dreper mange mennesker. Derfor må politiet handle raskt.

Et dilemma

Politikilder opplyser til Politiforum at i flere hendelser i utlandet med skytemassakrer har det vært tilfeller hvor det har vært mye politifolk på utsiden. De har ikke gått inn og stoppet handlingen med en gang, fordi taktikken har vært å isolere gjerningsmannen fra omgivelsene.

Det har endt med at gjerningsmannen har skutt seg selv når politiet endelig har kommet seg inn i objektet. Dilemmaet er politilovens ordlyd som i dette tilfellet kan gå i mot behovet å ivareta ansattes sikkerhet etter Arbeidsmiljøloven.

- Det nye konseptet som er utarbeidet av Politidirektoratet bryter med tidligere taktikk når skarpe situasjoner oppstår i forbindelse med skyting på skoler eller lignende situasjoner, sier PF-tillitsvalgt Audun Buseth i Politiets Fellesforbund i Asker og Bærum.

Større personlig risiko

Han viser til at ny taktikk utsetter politi, som foretar utrykning, for en langt større personlig risiko. Han vil ikke gå inn i detaljer knyttet til den nye taktikken, men mener kravet om handling går på bekostning av egensikkerhet og risikovurdering før man går inn i situasjonen.

- Hvor er Helse Miljø og Sikkerhets (HMS) perspektivet knyttet til sikkerheten til de politiansatte som skal utføre jobben? Arbeidsgiver går veldig langt i å pålegge ordinære politibetjenter en arbeidsoppgave som i verste fall kan gå på livet løs. For meg ser det ut som om det mangler en risikovurdering av det nye opplegget, sier Buseth.

Ved utførelse av farlig arbeid har arbeidsgiver et særlig ansvar å sørge for at mannskapene har utstyr, nødvendig trening og kompetanse for å løse oppgavene.

Kritisk til innføring

Han erkjenner at begrepet, øyeblikkelig aksjon, ikke er noe nytt i politiet, men er kritisk til at den nye strategien er innført uten behandling i HMS-apparatet.

- Det er blant annet ikke fastslått hvilket nivå mannskapene bør ha for å håndtere slike situasjoner. I praksis kan vi få førsteårs politikonstabler som første patrulje på stedet. Dette er politi som knapt nok har en minimumsgodkjenning i våpenbruk. Utover den første godkjenningsprøven, er all våpentreningen knyttet til 11 timer innføring av den nye taktikken, og 40 timers årlig godkjenningsprogram. Dette er alt for lettvindt, mener Buseth.

Han avviser at selv om man har valgt politiet som yrke, har man ikke samtidig valgt å ta risiko på grunn av for lite operativ trening.

- Lite trening fører til usikkerhet i løsing av oppdraget. De skarpe situasjonene politiet kommer opp i krever forskjellige løsninger.

Frykter feil tilnærming

Han frykter at unge uerfarne tjenestemenn som har fått sterkt fokus på det som i politisjargongen kalles «skyting pågår», kan bli så fokusert på denne måten å reagere på, at det i verste fall kan gi politifolk som går inn med feil tilnærming og skape farlige situasjoner.

- Hvem har da ansvaret? Er det tjenestemannen, eller er det systemet? spør Buseth.

- Forutsetningen for å gjøre jobben i et risikofylt yrke er nettopp å ha tilstrekkelig med trening og mannskapsressurser, hevder lokallagslederen.

Han reagerer også på undervisningen knyttet til det nye opplegget.

- Det er spekulativt satt opp. Som publikum til en film settes politifolkene i en følelsesspenning når det er hentet klipp fra faktiske hendelser i utlandet. Det er klart ingen vil vegre seg for å gjøre en innsats i en slik situasjon. Men da må arbeidsgiver også være villig til å få løftet de som skal gjøre dette til et riktig politifaglig nivå, sier Buseth.

Innarbeidet praksis når skarpe hendelser skjer, er at både brann og ambulansepersonell anmodes om bistand.

- Vil de gå inn i slike hendelser når politiet ikke kan garantere sikkerheten? Er dette avklart? spør Buseth.

Til toppen