Hvorfor er politiet i en evig krise?

Fremskrittspartiet inviterte både Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet til å forklare hvor det har blitt av alle pengene etter fjorårets rekordbudsjett. Ikke uventet var det to ulike forklaringer Arne Johannessen og Ingelin Killengreen kom med.

Betydelige utfordringer

– Ja, det er en evig krise i forhold til politiets ressurser, sa PF-leder Arne Johannessen.

– I Norge har vi en politidekning på 1,65 politi pr. 1000 innbyggere. I våre naboland Danmark og Sverige er det samme tallet 2,0. Skulle vi hatt den samme politidekningen, skulle det ha vært 2800 flere politifolk. Hvordan hadde den politiske debatten vært hvis vi hadde hatt tilsvarende antall politifolk, spurte Johannessen. Han viste til at norsk politi i tillegg har betydelig flere arbeidsoppgaver enn våre naboland har.

– Det er mange som viser til politiets økonomiske vekst de senere årene. Men er det noen som spør om det egentlige behovet? Andre etater har hatt langt større vekst enn politiet, hevdet Johannessen. Han viste til forslaget fra Politiets Fellesforbund for å få til en politistudie etter mal fra forsvarsstudien for å se på hvilket behov politiet har for investeringer i årene som kommer. En studie basert på kriminalitetsutfordringer i årene som kommer.

– Norges befolkning har økt med 300.000 de siste sju år. Det skulle tilsi 600 flere politifolk alene. Hovedstadspolitiet har ikke sjanse til å fylle kr avene som befolkningen setter til politiet, samtidig som vi ser at kravene øker hvert eneste år.

Johannessen stilte spørsmål ved justisminister Knut Storbergets påstand om at kriminaliteten synker. Er dette realiteten?, spurte Johannessen. Han mente mange har gitt opp, og lar være å melde saker til politiet fordi de vet at saken blir henlagt etter kort tid. Han advarte mot at mørketallene øker, og mot at kriminalitet, som ikke blir registrert, vokser i omfang.

Endret kriminalitetsbilde

– Kriminaliteten krever nye arbeidsmetoder som krever langt mer tid enn tidligere. Nå ser vi omreisende som driver med kriminalitet som profesjon og vi ser kartell som sender ut kriminelle på organiserte raid. Utenlandske kriminelle stiller store krav til politiet hva gjelder profesjon og tidsbruk. Tolkeutgifter har eksplodert. Politikere må gjøre det samme med tolkeutgiftene som med DNA- prøver, nemlig å øremerke sentrale penger. Tolkeutgiftene kommer som en konsekvens av mer åpne grenser – et rent politisk vedtak. Da må politikerne ta ansvar for å følge opp vedtaket med mer ressurser, sa Johannessen.

Johannessen tok et oppgjør med det han kalte en vanvittig detaljstyring fra øverste politisk hold.

– Vi opplever en justisminister som til og med fordeler enkeltstillinger til tjenestestedene. Hvilket ansvar får de som styrer politiet når det er en slik detaljstyring? Vet Storberget bedre enn politilederne hva som skal til for å fange de kriminelle, spør Johannessen.

På 14 år har politiet fått 104 nye oppgaver og pålegg og lovendringer som skal fylles. Noen av de er enormt ressurskrevende. To-instansordingen, lov om sexkjøp var og ny straffelov var eksempler Johannessen trakk frem.

– Men ingen av disse er fulgt opp med ressurser til politiet i ettertid. Det foreligger ikke én utredning over hva dette har å si for ressursforbruket hos politiet. I det ligger forklaringen på hvorfor vi har et politi i ressurskrise. Ingen vet hva disse politiske vedtakene faktisk koster politiet som skal utføre dem, sa Johannessen.

Taper

Bestandig er det et synlig og tilgjengelig politi folk flest ønsker seg mest og som taper på ressursmangelen. Samtidig er dette den største trusselen mot tilliten til politiet. Hvis ikke publikum får hjelp til store og små saker, vil tilliten til politiet svekkes, advarte Johannessen.

Politiet har for mange oppgaver i forhold til ressursene

– Selv om vi aldri før har produsert så mye polititjeneste som vi gjør i dag vil folk ha mer politi. Det er et luksusproblem for politiet at politiet er ønsket, sa Killengreen. Hun avviste at en ensidig løsning på kriseforståelsen var mer penger, og dreide oppmerksomheten mot innholdet i kommende resultatreform. Som kjent skal den sentralt sammensatte styringsgruppen levere sin hemmeligstemplede rapport om resultatreformen til Regjeringen 22. oktober.

Killengreen stilte spørsmål ved om politiet har for stort oppgavespenn. Hun begrunnet spørsmålet med å vise til at politiet i Norge har oppgaver politiet i andre land ikke har. Er det riktig at politi- og lensmannsetaten skal ha sivile gjøremål som namssaker, pass og utlendingssaker? spurte hun, samtidig som hun erkjente at dersom oppgavene forsvant, ville ressursene følge etter.

– Vi er nødt til å uttransportere, vi er nødt til å ta alle tvangssakene og vi må utstede pass. Når vi må ta dette innenfor ressursene vi har, går det ut over politiarbeidet. Straffesaker kan vi henlegge, men ikke ordinære forvaltningsmessige gjøremål, sa Killengreen.

Killengreen argumenterte altså i mot Stortingets vedtak knyttet til politireformen 2000 og senere politirollemeldingen som slår fast at politiet skal ha et sivilt preg.

– Det burde være rom for å flytte på noen av disse oppgave hvis det er enighet om at det er ønskelig med mer politi. Vi har alt for mange mål vi skal imøtekomme ut fra de ressursene politiet får, fastslo Killengreen. Hun viste til konkrete tiltak generert av direkte politiske prioriteringen, uten at dette i tildelingene ble fulgt opp av de samme politikerne.

– Vi har fått veldig mye penger i norsk politi over en årrekke. Mange av pengene vi får er øremerket til ulike formål fra politisk hold. Det gjør at våre politimestere opplever at budsjettene er bundet på en slik måte at det ikke er nok igjen til frie driftsmidler, sa Killengreen.

Hun fortalte at prioritet nr. 1 er å få nye politifolk i arbeid og mente at svaret ikke er at bevilgningene ikke er økt, men at driftsbudsjettet politidistriktene har til rådighet er meget stramt .

– Fjorårets økninger inkluderer 450 øremerkede stillinger, nødnett, DNA og IKT, og da var det ikke mulig å også øke de «frie» driftmidlene, fastslo Killengreen.

Problemet er at folk der ute forventer å se flere politifolk. Bemanningsrapport 2020 må holdes fast. Politidekningen er for lav, samtidig som vi må ha flere sivile stillinger. , sa Killengreen.Hun advarte mot manglende IKT investeringer i årene som kommer fordi gamle systemer som ikke kommuniserer, og fordi behovet for å få mobile enheter med data ut i bilene er stort Samtidig tok Killengreen et oppgjør med vertskapet for foredraget.

– Vi i må ikke kaste vrak på politiutdanningen vi har i dag. Det vil være uklokt å korte ned på politiutdanningen, sa hun tiltross for Frp's argumentasjon på området.

Til toppen