I år vil Økokrim motta nærmere 9000 meldinger ommistenkelige transaksjoner, men politiet har ikke kapasitet til å etterforskemer enn en brøkdel sakene som genereres av rapporteringssystemet.
Nylig presenterte justisminister Knut Storberget ogfinansminister Kristin Halvorsen sammen med Økokrim Norges nye system foranalyse av mistenkelige transaksjoner. Dette systemet har Norge investert over30 millioner kroner i etter at de for noen år siden fikk internasjonal kritikkfor være dårlig på slik mottak og kontroll.
Straffesaker i millionklassen
Politiforum vet at Økokrim årlig mottar rundt 9000 meldingerom mistenkelig transaksjoner fra norske banker. Av disse blir bare rundt 20etterforsket av Økokrim selv. Sentrale kilder Politiforum har snakket med sierat potensialet er 30 ganger høyere. Økokrim skriver ikke anmeldelser på disse sakene, men senderdem ut til de respektive politidistriktene som eventuelt oppretter straffesaker.I praksis betyr dette at ingen av disse sakene fremgår i noen statistikk. - Helt opplagte straffesaker i millionklassen blir aldrietterforsket, sier en sentralt plassert kilde til Politiforum.
Politiforum har skrevet om problematikken tidligere også. Dakom det frem at konkurssaker ikke ble prioritert. Tall fra Økokrimviser at antallet MT-meldinger har steget fra 800 MT-rapporter i 2003 til 6000i 2004, nesten 5000 i 2005, 7000 i 2006 og 7500 i 2007. Så langt i 2008 ertallet allerede over 8000 meldinger.
Stort problem
Økokrim-sjef Einar Høgetveit og første statsadvokat SvenArild Damslora i Økokrim mener norsk politi er blant de beste i verden påfinansiell etterretning med det nye utstyret som det nå er investert i.
- Årlig hvitvaskes det penger bare i Norge for mellom 80 og150 milliarder kroner (mørketallet er langt høyere red. anmerk.). Det er klartat dette er en stor utfordring for Økokrim og norsk politi, sier Sven ArildDamslora Ifølge Damslora er det ikke det samme å sende en MT-rapport(mistenkelige transaksjoner) til Økokrim det samme som å anmelde en sak ipolitiet. Opplysningene i MT-rapportene sammenstilles med annen informasjoninnhetet fra en rekke ulike kilder. Opplysningene analyseres, og produktet avanalysen videreformidles til relevante mottakere.
- Når Økokrim mottaropp mot 9000 MT-rapporter i året, er ikke det et tegn på at økningen avøkonomisk kriminalitet og hvitvasking er stor? - En MT-rapportkan være en liten, men viktig brikke i et mulig bevisbilde. Når vi mottar en slikrapport, genererer det nødvendigvis ikke noe grunnlag for å videreformidleopplysningene med en gang, og denfår heller ingen umiddelbar avgjørelse. Hvernye rapport bidrar til å berike allerede eksisterende informasjon ved atopplysninger ses i sammenheng over tid, sier Sven Arild Damslora.
- Stemmer det atØkokrim etterforsker rundt 20 av de innkommende MT-rapportene selv? - Jeg kan ikke bekrefte tallet du henviser til. Men det vikan si er at Økokrim ikke skal ha noe stort volum på antall saker som etterforskesher, men at det er helt andre parametere som er avgjørende for hvilke saker somtas inn. Det er i denne sammenhengen også viktig å være klar over at det ikkeer eller har vært meningen at Økokrim skal være hovedmottager avbrorparten av de aktuelle saken fra EFE. Vi har et nasjonalt ansvar og skallevere aktuell finansiell etterretningsinformasjon til samtligepolitidistrikter, sier Damslora og legger til: - En av grunnene til at antall MT-rapporter har steget såkraftig siden 2003 tror jeg skyldes større fokus og kompetanse hva gjelderdenne type kriminalitet og kunnskap om det ansvaret man har somrapporterinspliktig like mye som dette er et tegn på at det foregår mer slikkriminalitet.
Stort arbeidspress
Justisminister Knut Storberget har ved flere anledningersatt fokus på satsingen og opprettelsen av øko-team i hvert enkeltpolitidistrikt. Politiforum har vært i kontakt med flere distrikter som sier atde er «nedlasset» i arbeid og at de ikke engang klarer å ta unna toppen avisfjellet.
Teamene er ofte på tre til fem personer bestående avetterforsker, revisor og en jurist (som ofte har andre saker red. anmerk). - Vi må bli bedre på denne type kriminalitet og at det erklart dette er et viktig satsingsområde for norsk politi. Vi trenger spesialkompetanse,og måten å gjøre det på er å få flere mennesker inn i politiet. Derfor øker viogså opptaket ved Politihøgskolen betraktelig nå, sier Knut Storberget tilPolitiforum. En sentral kilde sier til Politiforum at kompleksiteten isakene som øko-teamene jobber med ofte er store, kompliserte ofte kan ta opptil to år å etterforske. Da sier det seg selv etterretningssystemet til Økokrimikke blir utnyttet godt nok, mener han.
Savner et sentralt etterforskningsansvar
Politiet i Trondheim har rullet opp en storkredittbedragerisak med forgreininger i de store byene i Norge. Problemet er atSør-Trøndelag verken får hjelp fra Økokrim eller Oslo politidistrikt på grunnav kapasitetsproblemer.
Leder for Øko-teamet i Sør-Trøndelag, Geir Denstad bekrefteroverfor Politiforum at de stor overfor en stor bedragerisak med hvitvasking avpenger opp mot fire millioner kroner. - Vi har vært i kontakt med Økokrim og politiet i Oslo, menfått tilbakemelding om at de ikke har kapasitet til å hjelpe oss. Dette dreierseg om mistenkte som har tilholdssted både i Trondheim, Bergen og Oslo. Vi fårbare startet etterforskning mot dem som har bopel i Trondheim. I praksis betyrdet at de som holder til i Oslo mest sannsynlig går fri i denne saken mens vikommer til bunns med dem som bor her. Da sier det seg selv at det er noe galtmed systemet, sier Geir Denstad.
Han er oppgitt over situasjonen og mener norsk politi må taet sentralt etterforskningsansvar i denne type saker. Densted er av den klareoppfatning at dette er en typisk oppgave for Økokrim. I løpet av det siste året har, ifølge Denstad, fått maks femMT-rapporter fra Økokrim. - Jeg er av den klare oppfatning at detligger et voldsomt potensiali MT-rapportene som noen burde sett nærmere på. Her er det mye økonomiskkriminalitet som aldri blir etterforsket, sier Denstad.
