Hvis forsvarssjefen var psykiater?

Etter at Norge begynner å falle litt til ro etter den knusende kritikken av politiets håndtering av tragedien den 22. juli 2011, begynte også mine tanker å arbeide med det som har skjedd, og ikke minst det som bør gjøres for å sikre landet vårt.

Den første tanke: våger vi å tenke nytt?
Er vi i stand til å forandre struktur?
Vil vi forandre organisasjon hvis det er til det bedre?

Jeg er fullstendig klar over at etater er meget tungrodde. De har sine lange tradisjoner. Og deres strukturer er bygget opp omkring dette. Når det gjelder forholdet mellom to ordens-og sikkerhetsorganer, politi og militæret, som har lang, lang tids tradisjon, er det vanskelig å komme inn med forslag til forandring.

La meg allikevel stille spørsmålene!
Hva ville skjedd i Forsvaret, dersom øverste sjef var psykiater, uten militær utdannelse/bakgrunn?
I politiets ledelse er det slik at øverste sjef, politidirektøren, er psykiater uten politifaglig utdannelse.

Slik er det også i mange politiembetsstillinger: de har ikke politifaglig bakgrunn, fordi det ikke stilles slike krav. Teoretiske krav om juridisk embetseksamen, er etter mitt skjønn ikke nok.

Så strukturtenkning: I militæret må en ha "hele pakken " for å nå til topps: rekruttskole, førstegangstjeneste, befalsskole, krigsskole, Forsvarets høyskole, offiserstjeneste.

I politiet: For å få ledelsesstillinger er det INGEN krav om politiskole, polititjeneste i felten osv. Her kan en gå rett fra juridikum til politiembeter. Ja, selv en psykiater kan nå helt til topps! Hos meg er det noe som skurrer. Ville det ikke være riktig å omorganisere politiet struktur, til å tenke mer i retning av den militære oppbygging av etaten?

Til toppen