Hundefører med minus på utstyrslista

Takk til Mr. Melbye som var så elskverdig å la meg fortelle historien som har gitt meg uforholdmessig mye tyn i den senere tid. En natt i januar skulle jeg få anledning til å kjøre hundepatrulje i Søndre Buskerud sammen med innsatsleder Pfb Geir Oustorp.

  • Endret

I det jeg var på vei ned til jobben, hørte jeg på sambandet at en lensmannspatrulje hadde blitt påkjørt av en annen bil og at denne stakk fra ulykken i særdeles høy hastighet. Imidlertid hadde «drengene» kjent igjen føreren av bilen. For å si det forsiktig så er dette en person som har røket uklar med politiet ved flere anledninger... Så var også tilfelle denne natten.

Vi hadde ikke engang rukket å pakke bilen da en UP-patrulje meldte at de hadde forsøkt å pågripe personen, men at dette ikke hadde lykkes. Personen er meget kjent for sin ustabilitet, og mens UP forberedte konfrontasjonen, hadde han løpt til skogs.

Yes, nå var det hundepatruljen sin tur til å vise hvem som er de tøffeste gutta i gata. Uheldigvis hadde forholdet skjedd langt ute i distriktet, og vi hadde en lang utrykningstur foran oss. Vi tenkte selvfølgelig at her hadde vi ingen tid å miste.

Vi kastet oss inn i bilen, satte på blålys og spant oss sidelengs ut av garasjen. For å hjelpe vår mentale forberedelse til oppdraget, så dundret Iron Maiden til med «The Trooper» over stereoen, før vi gikk rett over på Inner Circle med «Bad Boys».

Vi kan vel si det slik at da vi endelig kom frem, så var vi klar for nedkjemping av en hel hær med banditter ute i den mørke skogen.

Vi hoppet ut av bilen og fikk påvist siste stedet hvor «banditten» var sett. Jeg småløp tilbake til bilen. Der dro jeg på meg hodelykta og slang GPS-en ned i lomma. Endelig skulle tøffingene ut og gjøre litt skikkelig politiarbeid.

Jeg heiv meg rundt og dro opp bakluka på hundebilen. Men i heite h...! Hva var det jeg så? INGENTING! Hundeføreren hadde glemt en ørliten detalj...bikkja!

Slukøret gikk jeg ned til de andre og fortalte at det nok kunne bli noe problematisk med dette hundesøket. Til slutt la jeg til at dette godt kunne bli mellom oss. Ikke sant Geir? Jeg hadde ikke fått avsluttet setningene før hele distriktet hadde fått med seg fadesen. Og takk for det! :)

Stafettpinnen sender jeg videre til min gode venn og kollega Fred Kildal. Med sine 1000 år i politiet så antar jeg at han har en historie på lur! :)

Til toppen