Hjelper unge lovbrytere på rett spor

– I alle saker er fokus rettet mot at skaden etter et lovbrudd skal rettes opp av gjerningsmannen selv.

Publisert Sist oppdatert

Prosjektet er en bestilling fra regjeringen gjennom handlingsplanen ”sammen mot barne- og ungdomskriminalitet”. Justisdepartementet har ledet seks departement i utviklingen av denne handlingsplanen.

Oppgaven er å skape en tverrfaglig modell som skal forhindre at ungdom under 18 år utvikler en kriminell løpebane.

Målet med prosjektet er at arbeidet skal ha en gjenopprettende og forebyggende effekt blant innbyggerne i Trondheim, der involvering medfører mindre frykt, og et tryggere lokalsamfunn. Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet er prosjektleder og har arbeidet med prosjektet i litt over ett år, og allerede nå ser de resultater.

– I alle saker er fokus rettet mot at skaden etter et lovbrudd skal rettes opp av gjerningsmannen selv. I forhold til lovbryterens evne og vilje til å rette opp skaden, skal vi sammen finne avtaler som sikrer at ungdommen tar nye og bedre valg som fører til endring, sier Ketil Leth-Olsen, og legger til:

– Selvsagt er også dette økonomisk besparende for samfunnet.

Lagt det bak seg

Elisabeth Kalvøy Vedde fra Heimdal nærpoliti har allerede behandlet 13 unge lovbrytere. Hun holdt nylig et møte sammen med Ketil Leth-Olsen med 30-40 deltagere. Bakgrunnen var tyveri av en betydelig andel sykler fra Heimdal, Tiller og Sjetnemarka.

14 ungdommer i alderen 13-15 år hadde systema­tisk stjålet, og demontert sykler – som kostet helt opp til 30 000 kr per stykk.

– Min tanke er at selv om politiet tar sine vanlige avhør, vil saken uansett bli henlagt fordi gjerningspersonene er under 15 år. Derfor føler jeg at det er viktig og riktig å gjøre noe mer ut av det, slik at de forhåpentligvis aldri gjør dette mer. Gjerningspersonene får «føle og ta på ofrene sine tanker og følelser. De får snakket ut og lagt dette bak seg, sier Elisabeth Kalvøy Vedde, og legger til.

– Jeg har veldig tro på tidlig involvering av lokalsamfunn, lovbryter og offer som et helhetsperspektiv på en straffesak, i stedet for å utsette reaksjoner med betingede dommer eller bøter som foreldre betaler. Ungdommene må få se konsekvensene av sine handlinger, derfor bør de møte alle som er berørt av et lovbrudd - og selv delta i en gjenoppretting av skadene.

Gjør opp for seg

Resultatet av møtet ved Åsheim skole, hvor åtte av de mest aktive ungdommene, verger, representanter fra skole, politi, barnevern og de som hadde blitt fratatt sine sykler deltok, var at guttene sa seg villig til å sette i stand alle syklene. I tillegg godtok guttene å betale alle økonomiske utlegg sykkeleierne har hatt i forbindelse med saken.

– Det viktigste for meg var å høre guttene si unnskyld, og at de virkelig beklaget det de hadde gjort, sier moren til en gutt som hadde blitt frastjålet sin splitter nye offroadsykkel.

Møtet mellom partene bar preg av løsnings­fokusering og lite antipati mot guttene. Alle var enig om at guttene hadde gjort noe helt uakseptabelt, men at de nå kunne vise et positivt ansikt gjennom gjenoppretting av skadene.

Skoleinspektør Arild Gjertsen kom i tillegg med denne løsningen:

– Seks av guttene som er tilknyttet Åsheim ungdomsskole skal være med på å bygge opp og drifte et sykkelverksted. Tanken er at de skal tilby sykkelreparasjoner for skolen, samt sette i stand sykler fra ”hittegodset” som skal finansiere utgifter til lokaler, verktøy og deler. Slik kan de gjøre nytte for seg for både skole, lokalsamfunn og samtidig praktisere noe de virkelig mestrer. Det kommer til å bli en videre­føring av sykkelverkstedet til en elev­bedrift som kan gi læring til gjerningspersonene og fremtidige elever.

Resultat

Ketil Leth-Olsen er ikke i tvil om hva man har lært av dette prosjektet.

– Kan lokalsamfunn og berørte parter selv ta tak i en straffesak – løse denne på en måte som virker både gjenopprettende, forsonende og forebyggende? I denne saken har vi gjennom tverrfaglig samarbeid fra Åsheim ungdomsskole, Heimdal nærpoliti, og konfliktrådet klart å legge til rette for den beste løsning en slik sak kunne ha fått. Her får både fornærmede og gjerningsmenn en stor innflytelse på utgangen av saken, i mot­setning til en tradisjonell straffesaksbehandling.

En konsekvens er at gjerningsmenn får se og høre hvor frustrerende dette har vært for fornærmede. De fornærmede får se at lov­bryterne faktisk er villig til å gjøre opp for seg – og at det finnes positive ressurser og holdninger som kan forsterkes gjennom et slikt møte. Politiet viser ovenfor nærmiljøet at de bryr seg, kommuni­serer, løser og følger opp konkrete saker i samarbeid med lokal­samfunnet.

Dette har selvsagt stor betydning for publikum og øker den positive tilliten til politiet. Når skole, politi, konfliktråd og Trondheim kommun­e går litt lengre enn rammene for fagområdet tilsier – øker sjansene for gode resultater betraktelig. Når noen mener dette er å gå ut over sin profesjon er det en misforstått holdning. Vi har et felles mål i å stoppe en ungdom på vei inn i en kriminell løpebane, og da er konsekvensene av vårt arbeid det viktigste momentet. På sikt sparer vi oss for mye arbeid og økonomiske tap ved en tidlig innsats i slike saker, sier Leth-Olsen.

Flere forhold

Leth-Olsen har også flere eksempler på saker de jobber med. Nylig var 20 personer samlet for å løse en straffesak hvor tre ungdommer hadde brutt seg inn på en skole i Trondheim og stjålet PC-utstyr. De hadde i tillegg begått hærverk og knust en rekke ruter ved en annen skole. Det var i det hele tatt snakk om store verdier, og mye arbeid for lærere og vaktmester samt mange berørte fra familie, barnevern og skole.

De tre unge lovbryterne – som i startfasen av møtet ga et likegyldig inntrykk til det de hadde gjort – foreslo selv i sluttfasen at de skulle arbeide mer enn det de berørte partene hadde krevd.

– De mente selv de slapp for «billig unna» og kunne tenkt seg å arbeide annen hver dag i en lengre periode for å rette opp skadene. De skulle også bruke egne penger til å betale for seg. Dette viser at et stormøte der partene kan fortelle hvordan de er blitt berørt av lov­bruddet gjør et sterkt inntrykk på lovbryterne. En lengre avtale ble underskrevet av ungdommen, foreldre og ulike representanter fra skolen, i tillegg til en oppfølgingsavtale med politi og konfliktråd. Et godt eksempel der samfunnet og lovbryterne sammen med politi og konfliktråd ordner opp på en rask og effektiv måte uten kostnader for samfunnet for øvrig, sier Leth-Olsen.

Powered by Labrador CMS