Her ligger Faremos Ipad-millioner

I mars 2013 la daværende justisminister Grete Faremo (Ap) fram terrorberedskapsmeldingen. Et av punktene Faremo la fram var å donere ti millioner kroner til nettbrett, som skulle ut i politibilene og avlaste operasjonssentralene.

De 1150 nettbrettene ble kjøpt inn til politidistriktene før jul i fjor. Men å få dem ut i politibilene har tatt tid og kostet penger.

Flere steder har nettbrettene fram til nå vært stuet ned i pappesker. Først nå i høst kan ipadene være på vei ut i bilene.

– Det har tatt mer tid enn vi hadde håpet på, bekrefter direktør for IKT-avdelingen i Politidirektoratet (POD), Cato Rindal.

– Men vi har vært opptatt med å få mest mulig igjen for investeringa og ikke bare dele ut nettbrettene. IT-systemene må understøtte effektive måter å jobbe på og strategien om framtidens politi som gjør mer arbeid utendørs.

På kontoret siden desember

– Jeg sitter faktisk og ser på Ipadene akkurat nå, sier IKT-sjef i Vestfinnmark politidistrikt, Edvard Rognlid.

Han sitter på kontoret sitt.

– De siste ble klargjort med programvare i dag og nå er de klare for bruk.

Distriktet, som fikk 13 nettbrett, er et av stedene der nettbrettene de fikk før jul har stått i pappesker fram til nå.

– De har stått pent pakka vekk her på kontoret mitt. Vi har måttet vente på at PIT (Politiets IKT-tjenester) skulle få til en løsning før de kunne brukes.

Mange tilpasninger måtte til

Det har nemlig ikke vært bare-bare å få nettbrettene ut i bilene. IKT-direktør Rindal forteller at det tre ting har forsinket prosessen.

– For det første måtte vi finne en trygg, fast og forskriftsmessig montering i bilene. Det har tatt tid å få bilmontering på plass og vi har valgt å prioritere 350 biler som ikke er eldre enn 2012. For det andre har det vært behov for å ha en sentral styring av og kontroll med nettbrettene og kodebrikker. Dette er nettbrett som deles av mange, og da må vi for eksempel kunne vite hvor de brukes og hvem som bruker dem. Her har vi hatt noen problemer med funksjonaliteten og vi og andre kunder venter fortsatt på en endelig løsning fra leverandøren, forklarer Rindal.

I tillegg har enkelte distrikter selv valgt å vente på at en løsning for det sentrale styringssystemet skal komme i orden, før de har satt i gang prosessene.

Et klargjort nettbrett innvendig må også snakke bra med resten av pakkeløsningen som følger med: tastatur, kodebrikker for tilgang, beskyttelse mot vann og støt, trykkpenner og fester til kjøretøyene er en del av denne pakken. Nå skal politifolk i distriktene få opplæring av superbrukere i bruken av nettbrettene, som blant annet har fått en egen app-butikk for politiet.

– Der er det 5-6 apper i dag, der programmet Agent 5.0 er viktigst. Det gir søkefunksjonalitet i flere registre, som for eksempel STRASAK, PO, Autosys, Elsys, POF, fotoregisteret og folkeregisteret. Det er til veldig stor nytte og det jobber vi for å utvikle videre, sier Rindal.

Målet er at politifolk kan være mer ute på hjul, og slippe å kjøre inn til stasjoner for å ferdigstille saker.

Har brukt millioner på klargjøringa

Da Justis- og beredskapsdepartementet i fjor satte av 10 millioner til innkjøp av nettbrettene, fulgte det ikke med midler til tilpasning av enhetene. Dette har gjort at politiet har måttet bruke minst like mye på å få nettbrettene inn i bilene.

– Vi har investert rundt ti millioner ekstra som skulle dekke 5000 lisenser, maskinvare, implementering, endringer i organisasjonen og drift i 2014. Det er en betydelig investering i å få dette oppe og gå, men det er heller ikke overraskende. Det er normalt at når man får ti millioner kroner til innkjøp av utstyr, så dekker det bare deler av de totale kostnadene, forteller Rindal.

Pengene til montering av nettbrettene kommer ved siden av.

– Skulle POD ønske at man også fikk penger til å utvikle løsninger og drifte nettbrettene også?

– Man kan alltid ønske seg en sum til dette. Generelt sett er det viktig at man tar høyde for penger som løper før produktet når brukerne når prosjekter planlegges.

Rindal bekrefter at det var politisk bestemt at det skulle kjøpes inn mobile enheter til bilene. Han sier det var POD og daværende PDMT som valgte Ipad.

– Kan Justis- og beredskapsdepartementet ha tenkt at det var lettere å få dette i gang enn det det faktisk var?

– Det her jeg ingen formening om. Men det kan være lett for folk som ikke jobber med dette å tro at det bare er å kjøpe inn en enhet og ta den i bruk med det samme. Det er innholdet og hvordan det håndteres som er viktig til slutt, slår Rindal fast og legger til:

– Vi har fått flere gode tilbakemeldinger og er glade for at vi fikk midlene. Dette er et løft vi trenger og arbeidet kommer til å fortsette i mange år framover.

– Vi ønsket nettbrett

Ute i distriktene er det omsider tid for å montere nettbrettene. Til Østfold politdistrikt ble det sendt 64 nettbrett før jul. Litt over halvparten er allerede ute i bilene, forklarer Per Olav Eikland i IKT-avdelingen i distriktet.

– Neste uke skal det settes inn fester for resten av nettbrettene i Passatene. De er klargjort for bruk og når festene er på plass tenker jeg at vi vil få inn nettbrettene også.

Også i Nord-Trøndelag politidistrikt er nettbrettene først klare nå, forteller IKT-sjef i distriktet, Per Kåre Strand.

– I disse dager har vi opplæring sammen med Sør-Trøndelag i hvordan de skal brukes. Så skal de monteres i en del av bilene i løpet av høsten, sier Strand.

Distriktet hans fikk 21 nettbrett.

– Var det et ønske fra dere å få nettbrett i bilene?

– Vi hadde på forhånd kjøpt inn noen for egen regning, så vi hadde nok gått denne veien selv uten støtte fra sentralt hold også, forteller Strand.