POLARDRONE: Sysselmannen på Svalbard
tok i bruk droner i tjenesten i sommer.
Her er det sysselmannsførstebetjent
Espen Olsen og IT-ansvarlig Tommy Dahl
Markusen som demonstrerer dronen.
POLARDRONE: Sysselmannen på Svalbard tok i bruk droner i tjenesten i sommer. Her er det sysselmannsførstebetjent Espen Olsen og IT-ansvarlig Tommy Dahl Markusen som demonstrerer dronen. (Foto: Anders Martinsen/UAS Norway)

Her bruker politiet droner allerede

Sysselmannen på Svalbard bruker droner til dokumentasjon og overvåkning. – Dette bør politiet ha i verktøykassen sin, sier Espen Olsen.

Han er sysselmannsførstebetjent i politiavdelingen på Svalbard, og foreløpig den eneste fra politiet med «dronelappen» hos Sysselmannen.

– Det er meg som politi, en arkeolog og IT-sjefen som er sertifiserte. Vi er en såpass liten avdeling at vi har valgt å spre kompetansen. Her flyr politimannen for arkeologen, arkeologen for politimannen og IT-sjefen for begge. Men vi tenker å utdanne flere piloter, sier Olsen til Politiforum.

Det var bransjeorganisasjonen UAS Norway som først omtalte saken, etter at Sysselmannen i vår inngikk en avtale med Andøya Space Center om leasing av droner.

– De står for opplæring, materiell og service, og vi blir dermed en del av en allerede eksisterende luftfartsorganisasjon. Vi har ikke kapasitet til å drive noe luftfartsselskap selv, men vil heller konsentrere oss om å fly og om å få resultater ut i den andre enden. Avtalen tar seg av alt som ikke har med det operative å gjøre, forklarer Olsen.

Mange bruksområder

Sysselmannen har brukt droner helt siden 2015, men da kun i det små, med innkjøpt hyllevare og en helt ordinær operatørtillatelse. Nå leaser de en avansert drone av typen DJI Matrice 210 RTK, samtg to «vanlige» hyllevaredroner.

– Den store arbeidsdronen med gode sensorer, gjør en del arbeid med. Den kan ikke settes inn i taktisk arbeid helt uten videre, men overvåkning og dokumentasjon er den veldig god til. Vi har svært aktive folk på vår miljøavdeling, både arkeologer og fagfolk innen miljøvern, og vi bruker dronen til å dokumenterer ferdselsslitasje, erosjon, ja det meste, egentlig. Dronene er bra til å ta oversiktsbilder.

De samme bruksområdene gjelder for politisaker.

BRENNHETT: Dronens termiske kamera bruker infrarød stråling til å danne bilder. Kameraene er nyttige i mørket og for å lokalisere bortkomne personer. Foto: Anders Martinsen/UAS Norway

– Vi har stort behov for dokumentasjon i straffesaker. Senest ble dronen tatt i bruk etter at en isbjørn ble skutt, for å få gode oversiktsbilder, sier Olsen.

I tillegg til et godt videokamera og stillbildekamera med god zoom, har dronen de benytter et termisk kamera.

– Vi ser for oss å kunne bruke det i leteaksjoner og søk, både etter folk som vil bli funnet og folk som ikke vil bli funnet.

– Hva kreves av kompetanse og opplæring for å ta i bruk dronene?

– Vi har tatt selvstudium fra leverandøren og tatt dronelappen; en teoriprøve som gjennomføres hos Statens Vegvesen. Så gjennomgikk vi et tredagers kurs. Etter de dagene, kan vi nå fly såkalt «beyond line of sight», som er en avgjørende forskjell. Dronene vi har nå, kan fly opptil 30 minutter per batterisett, og er sertifiserte til å tåle mye regn, vind og snø, svarer sysselmannsførstebetjenten, og understreker:

– Det viktigste for oss er at vi er veldig opptatt av å fly på en trygg og sikker måte.

Et prøveprosjekt

Leasingavtalen med Andøya Space Center går over tre år, og det samme gjør droneprosjektet – foreløpig et tidsbegrenset prøveprosjekt.

– I den fasen vi er i nå, prøver vi oss litt fram for å forsøke å finne suksesshistoriene, hva som funker. Så kommer vi sikkert til å finne ut at noe fungerer veldig bra, og noe ikke så bra. Det dukker sikkert opp nye bruksområder også. Vi har inngått avtalen for tre år fordi vi da ønsker friheten til å gå videre slik vi selv ønsker. Om vi velger å videreføre avtalen eller gå videre på egen hånd, vet vi ikke enda, sier Olsen.

Han sier de er i dialog med Politidirektoratet med tanke på å dele erfaringer.

– Jeg tenker politiet kan ha stor nytte av droner som et verktøy, så lenge dronene fungerer sikkert sammen med øvrig luftfart. Per nå er ikke dronene noen konkurrent til politihelikopteret, foreløpig er det kun å regne som et kamera som kan fly. Men jeg skal like å høre noen argumentere for at politiet ikke kan ha nytte av droner. Droner representerer ett av flere teknologiske fremskritt som politiet burde ha i verktøykassen sin.

SKRIVEBORDSØVELSE: Også droner må til service, akkurat som politiets patruljebiler. Denne dronen, av typen DJI Matrice 210 RTK skal tåle ganske mye vær og vind, men de røffe værforholdene på Svalbard er krevende for maskinen. Foto: Anders Martinsen/UAS Norway

– Er dette kostbart?

– Nei. I det store bildet er det ikke det, med tanke på den effekten droner kan gi politiet. For vår del gjør leasingavtalen at vi har tilgang til det aller beste og mest moderne utstyret, inkludert forsikring og support, uten at prisen er avskrekkende sammenlignet med mye annet vi bruker ressurser på. Teknologien akselererer veldig raskt, og det er derfor vi går for leasing. Vi er allerede nå i dialog med leverandøren om å sette inn nye og mer avanserte termiske kameraer, svarer Olsen.

Til toppen