Glen Miller på administrativ kontroll
La meg aller først få takke Bent Øye for at han på tross av mine få år i etaten nå fikk meg til å føle meg «gammel». Øyes ønskehistorie er om en practical joke-krig som pågår på stasjonen; makulert papir strødd over hele mitt kontor, alt av sykkelbeslag inn på min kollegas kontor osv. Jeg lar den ligge, her har overbetjenten på en måte sagt det som skal sies.
Jeg tar heller for meg en dag ved Nore og Uvdal lensmannskontor, da lensmann Bjerke kunngjorde at det ville komme administrativ kontroll til kontoret! PM og øvrig ledelse skulle gå oss i sømmene! Vi striglet derfor alt som strigles måtte, og gjorde forøvrig de grep som gjøres må
før en slik kontroll.
Siden alt var nokså i orden ved lensmannskontoret fra før av, fikk vi litt tid til overs. Jeg og kollega Fosnes tenkte at vi måtte jo finne på noe spik også!? Vi dro derfor opp til fysioterapeuten på Rødberg og lånte plastskjelettet som hang og dingla der!
Vi tok med skjelettet ned til kontoret, forøvrig sittende i baksetet på tjenestebilen med sikkerhetssele på, og hånda i hempa over vinduet. Der satt han liksom og skuet på folk vi kjørte forbi, inntil han ble inkvirert i arrest, påkledd en gammel uniform fra krigens dager.
En journal på døra gjorde det klart at det var Glenn Miller som satt der, og ikke hadde hatt tilsyn siden 15. desember 1944 kl. 03:30. Det var anført at han ikke fikk ha med seg trombona inn på cella.
Kontrollen kom, og gikk sin gang til vi kom til arrestene. Jeg stod med vilje nær utgangsdøra. Jeg er blitt fortalt at politimester Isdahl uttalte at «Glen Miller spilte ikke trombone - han spilte klarinett».
Vi kom fra det relativt helskinnet - det medførte faktisk latter da delegasjonen fant ut at vi hadde fiksa på noen permrygger i arkivet også; permen «Uregistrerte voldssaker 1979-1983» slo spesielt godt an. Jeg sender stafettpinnen ned til en bra mann i Søndre Buskerud, Morten Bergo. Håper han ikke bruker den som apportbukk for Ux.
