Om politikontorene: – En enorm skandale
20 nye politikontorer koster over 18,8 millioner kroner i årlig husleie. Flere har få besøkende og begrensede åpningstider. Nå går Frp og Høyre hardt ut mot regjeringens satsing.
Publisert
Sist oppdatert
– Dette er en enorm skandale, sier Jon Helgheim (Frp), leder av Stortingets justiskomité.
Siden 2022 er det opprettet 20 nye polititjenestesteder rundt om i Norge. Det var den daværende Ap- og Sp-regjeringen som besluttet å opprette tjenestestedene.
Flere av etableringene skjedde mot Politidirektoratets faglige råd.
– Tvunget det igjennom
Samtidig viser gjennomgangen at flere av kontorene har svært begrenset aktivitet.
I Vaksdal ble kontoret på Dale åpnet i oktober 2024. Ni måneder senere ble dørene stengt. I perioden hadde kontoret vært åpent for publikum 25 ganger. Politiet betaler fortsatt 198.550 kroner i årlig husleie.
Det får Helgheim til å reagere kraftig.
– Når politiet etterspør signaler og målsettinger for bemanning, vil ikke regjeringen «detaljstyre». Men når det kommer til opprettelse av politistasjoner som politiet har vært tydelige på at de ikke ønsker, da har de tvunget det gjennom, sier Helgheim.
– Det er respektløst
Helgheim mener regjeringen har vært inkonsekvent i styringen av politiet.
– De er så redde for å detaljstyre at de har sluttet å styre. Politikken regjeringen fører overfor politiet er helt ubegripelig.
Frp-politikeren mener pengene som brukes på lokaler heller burde gått til operativt politiarbeid.
Han mener situasjonen blir særlig alvorlig fordi politiet samtidig melder om press på ressurser og bemanning.
– Det er respektløst overfor politiet som helhet. Det er også respektløst overfor innbyggerne og skattebetalerne som krever mer trygghet, mer politi og mer kontroll. Vi trenger hver krone til operativt politiarbeid, ikke tomme lokaler som samler støv, sier Helgheim.
Høyre: – Ressurskannibalisering
Også Mahmoud Farahmand (H), medlem av justiskomiteen, mener etableringen av nye kontorer trekker politiressurser bort fra andre oppgaver.
– Problemet er at når man åpner et kontor, så skal det bemannes. De allerede knappe ressursene må dermed fordeles på flere tjenestesteder, sier Farahmand.
Han mener konsekvensen kan bli at politifolk bindes til faste tjenestesteder i stedet for å være ute blant publikum.
– I stedet for å ha mobilt politi til stede, får man stedfast politi som må opprettholde et åpent kontor fremfor å være ute og drive politiarbeid. Det er dette vi har advart mot hele tiden, slår han fast.
Farahmand omtaler det som «ressurskannibalisering», og mener de nye tjenestestedene i for stor grad har blitt et mål i seg selv.
– Dette er symbolpolitikk på sitt verste. Politikere og regjeringer vil score billige poeng med symbolpolitikk. I dette tilfellet går det utover sikkerhet og trygghet, sier Farahmand.
– Man er villig til å ha et politiskilt på et bygg som står tomt, fordi det signaliserer tilstedeværelse, i stedet for å ha reell politikapasitet.
Regjeringen åpner for endringer
Regjeringen avviser samtidig premisset om at de nye tjenestestedene bare handler om lokaler.
I et tidligere svar til Politiforum understreker Justis- og beredskapsdepartementet at de største utgiftene ved tjenestestedene er knyttet til politifolkene som arbeider der, ikke husleie.
Departementet mener bemanningen bidrar til økt tilstedeværelse i områdene, men signaliserer samtidig at strukturen ikke nødvendigvis ligger fast.
– Arbeiderpartiregjeringen er samtidig klare på at de må lytte til faglige råd fra politiet. Politiet har allerede fått i oppdrag å utrede hvordan de best kan utnytte sine ressurser, og dersom politiet mener at ressursene kan utnyttes mer effektivt på en annen måte enn i dag, er det noe vi er åpne for å se på, skriver kommunikasjonsrådgiver Sebastian Bergedahl Vernang.
