HATKRIMINALITET: Politihøgskolens første studenter i studiet om hatkrim er ferdig utdannet.
HATKRIMINALITET: Politihøgskolens første studenter i studiet om hatkrim er ferdig utdannet. (Foto: Politiforum)

Første kull utdannet mot hatkrim: -Vi må få mer kunnskap om dette

Antall anmeldte hatkrimsaker stiger. Nå har de første studentene ved Politihøgskolens hatkrimstudie avlagt eksamen.

Nylig offentliggjorde Oslo politidistrikt en ny rapport om anmeldt hatkriminalitet. Den viste at det har vært 20 prosent flere hatkrimsaker i fjor, enn det var i 2017. 

Det har også vært en økning på 66 prosent fra 2015, det første hele året Oslo politidistrikt hadde en egen hatkrimgruppe. 

Det ser dermed ut til at de første studentene ved Politihøgskolens nye hatkrimstudie vil få nok å henge fingrene i. Nå har de avlagt eksamen, og studietilbudet skal vurderes før skolen bestemmer om det skal videreføres. 

Pål Tore Haga, radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt, er blant de 20 første som har tatt studiumet. Han mener det er viktig at det settes et større fokus på temaet. 

Hatkriminalitet

  • Hatkriminalitet kommer ofte til syne gjennom vold, hatefulle ytringer, trusler og plagsom adferd.
  • Handlingene er motivert av hat, fordommer eller negative holdninger mot mennesker på grunn av homofil legning, etnisitet, religionlivssyn eller nedsatt funksjonsevne.
  • De første studentene i Politihøgskolens studium om hatkriminalitet har nylig hatt eksamen. Nå skal studiet evalueres.
  • Studiet er et nettbasert deltidsstudium og gjennomføres på seks måneder.

Kilde: Politihøgskolen

- Hatkriminalitet er en av Riksadvokatens sentrale og landsdekkende prioriteringer. Vi i politiet må få mer kunnskap om hvor skadelig det er å bli utsatt for dette, både på individnivå og gruppenivå, sier Haga, til Politiforum. 

- Forbedringspotensiale

Han legger til at dette er en svært integritetskrenkende form for kriminalitet. 

- Det er kriminalitet som blir begått mot deg fordi du er den du er. Det at du er homofil, har nedsatt fuksjonsevne eller har mørk hud. Denne typen kriminalitet skaper frykt og traumer, sier Haga. 

Han legger til at både enkeltindivider og grupper kan kjenne på denne frykten. 

- Det kan igjen blant annet få konsekvenser for deltakelse i samfunnsdebatten, hvor personer ikke tør å ytre seg, sier han. 

Haga mener det er viktig at Politihøgskolen har fått i stand dette studiet, fordi det øker politiets kunnskap om hva hatkriminalitet er, slik at man klarer å identifisere disse sakene når man står overfor dem. 

- Jeg mener politiet har et forbedringspotensiale med å identifisere hva som er hatkriminalitet, sier han. 

NYTT STUDIUM: Veileder og sensor Ivar Jan Flø (t.v), student Richard Merlid og fagansvarlig for studiet, David Hansen. Foto: Politihøgskolen

Studiet har også tatt for seg hvordan hatefulle konspirasjonsteorier lever på nett og i sosiale medier.

- Det er viktig å ha kunnskap om dette med tanke på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Å få kunnskap om konspirasjonsteorier som en del i samfunnet dessverre besitter setter oss bedre i stand til å forebygge, og møte disse personene med konstruktiv dialog og konstruktive motnarrativer, sier Haga.

Registrering

Også studiedeltaker og politiførstebetjent Richard Merlid, som jobber som forebyggende koordinator ved Molde politistasjon, mener et større fokus på hatkriminalitet er viktig, og peker på at dette antagelig er den typen kriminalitet som har størst mørketall.

- All kriminalitet har mørketall. Med drap er mørketallene lave, mens med familievold er det store mørketall. Men det er nok ikke noen kriminalitet som har høyere mørketall en hatkriminalitet. I vårt politidistrikt har vi hatt ti saker på et år, sier Merlid, til Politiforum.

- Det kan ha bakgrunn i at man ofte registrerer saker som vold, og ikke også huker av for at saken også gjelder hatkriminalitet. Vi har en jobb å gjøre med å kode saker som hatkrimsaker, og ikke kun som voldssaker, sier han.

Merlid forteller at han opplevde studiet som svært lærerikt, matnyttig og motiverende. Men siden studiet er nettbasert, savnet han flere samlinger. Studentene hadde kun en samling over to dager, i løpet av tiden studiet varte.

Haga påpeker at også han hadde ønsket flere samlinger.

Skal evalueres

Førsteamanuensis David Hansen, som både arbeider ved Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), er fagansvarlig for studiet. Sammen med høgskolelektor Ivar Jan Flø fra PHS har han etablert studiumet fra grunnen av. 

- Vi må si oss godt fornøyd så langt, basert på de foreløpige tilbakemeldingene ser det ut til at studiet treffer. Nå skal utdanningen evalueres, og så må målet være at vi viderefører dette. Det er klare signaler om betydningen av å rette innsats mot hatkriminalitet, og jeg tror alle gode krefter også da ser viktigheten av mer kunnskap og utdanning på området. Behovet er stort, sier David Hansen, i en pressemelding. 

Til toppen