Første gang som første enhet

Tre nesten helt ferske politistudenter står på parkeringsplassen på Politihøgskole i Oslo. Her har det vært et grovt ran og en påfølgende flukt. Først i bil, så til fots. Foran studentenes sivile sko ligger det en mobiltelefon som gjerningsmannen har mistet i flukten.

– Har du husket hvitbalansen?

– Ja, jeg tror det skal være rett nå.

For første gang i løpet av de fire ukene de har tilbragt på Majorstuen trener de nye politistudentene på praktisk politiarbeid. Fortsatt uten uniform, men med refleksvest og speilrefleks.

– Ehm, hvorfor skjer det ingenting når jeg trykker på ISO? Det er denne, sant?

Med refleksvest og speilrefleks

Det er mye som skal læres det neste året. Hele etterforskningskjeden fram til rettsak står på læreplanen. Først ut er kriminalteknisk fotografi.

– Vi har fått beskjed om å pugge lukkertid, blender og ISO. Men med alle verdiene og tallene går det fort litt i surr, sier Sandra Hvål.

Hun, Jørgen Jernæs og Daniel Halkes går i klasse K på B1 - som de har lært seg at førsteklasse heter på PHS. De gjør seg klar til detaljbilder av telefonen. Så snart fotostativet har lyst til å samarbeide og stille seg i rett vinkel over telefonen på bakken.

Over dem er vinduene i skolens øverste etasjer åpnet, og signalgule studenter med kamera henger ut av vinduene og knipser oversiktsbilder av parkeringsplassen.

Første skritt mot generalist

Politioverbetjent Ellen Hamremoen er faglærer i kriminalteknikk på Politihøgskolen. Det er hun som skal sørge for at studentene i klasse K kan dokumentere diverse spor før eksamen.

– Studentene skal være i stand til å løse oppdrag som første enhet på åstedet. Det første de da lærer er fotolære og kriminalteknisk fotografering, sier Hamremoen.

I tillegg til fotolære, som inngår i emnet kriminalteknikk, er det 15 andre emner som skal utgjøre kompetansegrunnlaget når studentene skal ut i praksisåret sitt. Det betyr mye teori og mange praktiske ferdigheter som må drilles. Disse 16 forskjellige emnene vil til slutt smeltes sammen, og utgjøre den grunnleggende generalistkompetansen. Men det første steget dit er altså å beherske kameraet.

– Poenget er å lære studentene at det er mange elementer som spiller inn når man skal fotografere, slik at de ikke blir rådville på et mørkt åsted klokken to om natten. Elementer som lukkertid, blender og ISO er viktig å forstå uansett hvilke type kamera man bruker, forklarer Hamremoen.

Hvitbalanse i ubalanse

I Hamremoens klasserommet blir det gått gjennom bilder fra syv mistenkelig like, men helt uavhengige, saker. Diverse bilder av diverse mobiltelefoner og oversiktsbilder av parkeringsplassen sorteres i mapper på studentenes datamaskiner. Neste uke skal de lage illustrasjonsmapper og lære seg å lage skisser.

Emnet kriminalteknikk gir studentene fire studiepoeng i første studieår og innebærer 34 undervisningstimer på alle tema de skal gjennom av dokumentasjon og sporsikring. I tillegg kommer det ti timer der studentene skal lære om biologiske spor.

– Det undervises med en praktisk tilnærming til emnet. Det er derfor obligatorisk undervisning med et frammøtekrav på minimum 80 prosent for å sikre at studentene ikke går glipp av viktige, praktiske øvinger. Men vi har inntrykk av at studentene synes kriminalteknikk er et spennende fag å jobbe med, sier Hamremoen.

Det blå skjæret på enkelte av bildene vitner om at hvitbalansen fortsatt er i ubalanse hos noen. Men det er fortsatt et helt år til de skal ut å kjøre med blålys på ekte.