TRENING: En ny forskningsstudie fra Politihøgskolen viser at de best trente takler akutt stressende situasjoner best. Psykologisk hardførhet spiller også inn. Bildet er tatt i en annen sammenheng, og viser politistudenter i øvelser under PHS Games i 2017.
TRENING: En ny forskningsstudie fra Politihøgskolen viser at de best trente takler akutt stressende situasjoner best. Psykologisk hardførhet spiller også inn. Bildet er tatt i en annen sammenheng, og viser politistudenter i øvelser under PHS Games i 2017.

Forsker om ny studie: - Bør vurdere treningskrav for politiansatte

God fysisk form gjør at du takler akutte stressende situasjoner bedre, ifølge ny forskning. Også når situasjonen ikke er fysisk.

Både forskere og helsepersonell har lenge argumentert for at trening er bra for både fysisk og psykisk helse. Nå viser en studie ledet av forsker Asle Makoto Sandvik ved Politihøgskolen, at fysisk form også har innvirkning på hvor godt du takler akutte stressende situasjoner. 

84 politistudenter deltok i studien. Disse ble satt i en simulator, hvor de måtte håndtere en masseskyting ved en skole. Deltakerne stod helt i ro i simulatoren, men likevel var det dem som var i best fysisk form som raskest tilpasset seg den stressende situasjonen.

Asle Makoto Sandvik, førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Foto:  Politihøgskolen

De best trente hentet seg også raskere inn igjen etterpå. Stressnivået deres gikk raskere ned når den akutte situasjonen var over. 

- Studien viser at fysisk form påvirker vår totale kapasitet i stressende situasjoner. Er vi godt trent har vi flere ressurser å ta av, ikke bare fysisk, men også psykisk. Man kan reagere raskere, og er fortere klare for nye oppdrag, sier forsker Asle Makoto Sandvik. 

Skapte stress

Før deltakerne ble satt i simulatoren måtte de gjennom en spørreundersøkelse som kartla hvor psykologisk hardføre de var. Den fysiske formen deres ble også testet, med samme test som brukes av Olympiatoppen. 

Deretter ble deltakerne ble delt i to grupper: En høystressgruppe og en lavstressgruppe. 

SIMULATOR: Politistudentene som deltok i stududien, ble testet i stresshåndtering i en simulator hvor scenariet var en masseskyting. Foto: Politihøgskolen

Lavstressgruppen begynte rett i simulatoren med masseskytingen. 
Men høystressgruppen ble først sendt ut på et husbråkoppdrag. Like før de skulle inn i huset fikk de beskjed om å avbryte på grunn av masseskyting på en skole rett ved siden av.

Den siste gruppen var dermed stresset opp allerede før de steg inn i simulatoren. Og det var i denne høystressgruppen at forskerne så at de best trente håndterte den stressende situasjonen best. 

Krav til trening

Ut fra resultatene i studien, mener Sandvik at man bør vurdere å stille krav til trening for politiansatte. 

- I dag er det kun på Politihøgskolen det er krav til trening. Jeg mener man bør vurdere å ha treningskrav også etter studiene, i alle fall for dem som jobber med høystress-situasjoner, sier Sandvik. 

Selv om studien er utført med politistudenter, mener han at resultatene kan være relevante også for andre yrkesgrupper. 

- For eksempel for brannvesenet og helsevesenet, men også i andre yrker hvor man ofte er i svært stressende situasjoner, sier han. 

LES OGSÅ: - Ja til årlig fysisk test for operativt politi!

Pykologisk hardføre

I studien har de også sett på personlighetstrekket «psykologisk hardførhet», og hvilken sammenheng dette personlighestrekket har på stresshåndtering. 

- Tidligere forskning har vist at dette personlighetstrekket henger sammen med hvor godt man takler stress. Denne forskningen har hovedsakelig sett på effekter av langvarig stress, som kan føre til at man blir utbrendt eller på annet vis syk av stress. Det vi ville se på var stress i de akutte situasjonene, med kortere varighet, sier Sandvik. 

Han legger til at politistudenter, som var deltakerne i undersøkelsen, generelt har høyere score på personlighetstrekket «psykologisk hardførhet» enn det gjennomsnittet av befolkningen har. 

De som scorer høyt på psykologisk hardførhet, hadde de samme resultatene som de som var best trent. 

- Deltakerne som hadde høy score på psykologisk hardførhet får høyt stressnivå i starten, men stressnivået faller raskt når situasjonen er over. Å få en rask aktivering av stress når noe skjer, er bra. Da er de raskt klare til å agere. Det er også gunstig at stressnivået faller fort etterpå. De er raskere klare for nye ting, enn de som scorer lavt på psykologisk hardførhet, sier Sandvik. 

LES OGSÅ: Ny 22. juli-forskning: Derfor mobiliserte ikke politiet raskere

Til toppen