Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Rainer Rillke / Wikimedia Commons)

Politihumor

«For å si det sånn, jeg har gjort et beslag litt over norm…»

Politistudenten gikk fra å være triumferende stolt til vantro.

Sentrum politistasjon cirka år 2005: Min kjære kollega Monika Kristiansen var på den tiden praksisveileder, og vi hadde bestemt oss for å ære hennes fremragende student med et avslutningspek.

Planen var enkel, vi skulle grave ned en pakke med hvitt pulver (melis) i skogen på Bygdøy, sette studenten på sporet, for deretter å bivåne at studenten gjorde sitt livs beslag. Han fikk oppdraget over sambandet, og noen minutter senere var det en triumferende student som fant sitt bytte.

Det tok ikke mange sekundene før telefonen ringte, og praksisveileder Kristiansen fikk følgende stolte budskap: «For å si det sånn, jeg har gjort et beslag
litt over norm…».

Inne på stasjonen var det en krysning av politistudent og Supermann som møtte oss, tydelig stolt over prestasjonen. Historien om beslaget ble behørig delt med de som var til stede, selvfølgelig tilfeldigvis hele divisjonen. Vår kjære student mente at det måtte dreie seg om kokain, noe undertegnede fattet interesse for. Jeg foreslo en noe utradisjonell «hurtigtest», og uten å vente på velsignelse fra studenten sank leathermankniven inn i pakka, hvorpå jeg fisket ut en topp med pulver.

Pulveret fant kjapt tungespissen, og jeg kunne bekrefte at dette høyst sannsynlig dreide seg om kokain. Praksisveileder Kristiansen ville også teste, og det tok ikke mange sekundene før hun danset rundt i gledesrus. For min del gikk det motsatt retning, med «spying» i søplebøtta. 

Alle studentens illusjoner brast og han forlot rommet. Dette ville han ikke være en del av.

Enkelte foreslo å slutte mens leken var god, men det øret hørte vi ikke på. Beslaget deiset
i golvet og farget golvbelegget hvitt. Vi var klare for andre akt.

Synet som møtte studenten idet han entret rommet igjen kommer han nok aldri til å glemme. En praksisveileder i utagerende dans a la 90-tallets rave parties, og undertegnede som kikket opp på ham liggende på alle fire etter å ha begravd hele ansiktet i pulver.

Da våknet empatien i studenten.

Han ga klart uttrykk for at noen måtte hjelpe undertegnede, da jeg tydeligvis hadde mistet evnen til å ta vare på meg selv. Like etter ble plottet avslørt, og tilfredse kunne vi konstatere at studenten fikk tibake sin noe tynnslitte tiltro til både oss og norsk politi for øvrig.

Med dette går stafettpinnen videre til vår kjære kollega Morten Sjustøl, som etter en rakettkarriere på Krise- og gisselforhandlertjenesten ble hentet hjem til Agder som stabssjef på fri transfer.

Til toppen