- Folk vil ikke snakke med oss

- Den vanskeligste jobben er å få folk til å snakke med oss, sier assisterende nærpolitisjef Sophia Malmqvist ved Fosie politistasjon til Politiforum.

Malmqvist viser oss et stort hull i veggen inn til et kontor på politistasjonen. Natt til 1. februar gikk kriminelle til aksjon mot malmqvist og hennes kolleger i bydeken Fosie - med sprengladning.

Folk er livredde represalier fra de farlige kriminelle miljøene i byen ved å hjelpe politiet med opplysninger som kan føre til oppklaringer i draps- og voldsbølgen i byen med 300.000 innbyggere – hvorav 30 prosent har innvandrerbakgrunn og hvor det snakkes 147 ulike språk.

– Forteller man ikke det man vet, så har man akseptert at det finnes en gruppe mennesker som kan stå utenfor loven, og det tror jeg ingen vil, sier Børje Sjøholm ved Länskrim i Skåne.

Malmøs kriminelle gjenger

Black Cobra: Unge menn fra balkan, herjer i den svært innvandrertette bydelen Rosengård. Er utstyrt med egne t-skjorter som styrker samholdet i gjengen.

Brødreskapet: Utspring fra fengselsmiljøet i Sverige på 1990-tallet. lederen ble skutt og drept. Medlemmene har innvandrerbakgrunn. Egen hjemmeside på Internett.

Hells Angels og Bandidos: Etablert i Skåne. Politiet gjennomførte en razzia mot bandidos rett før bomben gikk av mot politistasjonen i Fosie.

M-falangen: Bosnisk familiegjeng, styrt av far og to sønner, hvorav en ble drept i 2009. Gruppen er dannet av bosniere fra byen Sandzak.

K-falangen: Gruppe med albansk bakgrunn, nære familiebånd og stramt styrt. en av lederfigurene drept på Stortorget i Malmø i januar 2010.

Henrettelser

Kriminelle miljøer holder politiet fullstendig på utsiden og gjør opp seg imellom – og kun ved bruk av skytevåpen.

– Vi opplever regelrette likvideringer på åpen gate og midt på lyse dagen. Det er helt eksepsjonelt det som skjer nå. Vi er selvsagt bekymret over at uskyldige kan bli rammet når oppgjørene skjer så åpenlyst, sier Malmqvist.

«Operasjon Albert» har gitt 60 nye uniformerte politifolk til gatepatruljering.

Rundt 200 etterforskere og etterretningspersonell fra Sveriges sentrale enhet mot organisert kriminalitet har rykket ut til Malmö for å bistå Skånepolitiet i jakten på draps- og voldsmennene som har satt skrekk i befolkningen de siste månedene.

– Den «vanlige» Malmø-beboer er ikke rammet av hendelsene, og de har ingen grunn til å oppleve frykt for at noe skal skje dem. Men vi forstår jo selvsagt at folk nå er redde. Vi har en stor jobb foran oss med å gi folk trygghetsfølelse tilbake. Det vil ta fl ere år, tror Malmqvist, som likevel er glad for at folk later til å ha tro på at politiet vil makte å rydde opp.

Frykt

Malmqvist forteller om vitner som stiller dem spørsmål om hva som vil skje med dem og deres familie om de snakker med politiet om det de vet.

Derfor vegrer folk seg for å snakke, og politiet må jobbe på helt andre arenaer for å fi nne de aktuelle gjerningsmennene.

Det er tyst fra de personene som sitter inne med verdifull informasjon. Personer som betaler såkalte «beskyttelsespenger» risikerer å bli drept om de ikke gjør som mafiaen krever.

– Vi har god oversikt over miljøene som står bak voldsbølgen, og vi skal gi folk den tryggheten de har krav på her i Malmø, sier nærpolitisjefen.

Stillheten må brytes, krever Malmø-politiet nå, og Rikskriminalens sjef vil lokke fram vitner ved å tilby strafferabatter.

Gjengledelse

Ved totiden natt til 1. februar ble politistasjonen utsatt for en sprengladning. Politiet mener bestemt det var en gjengjeldelse etter at politiet bruker storslegga for å knekke gjengene.

Lederskikkelser pågripes, og maktforholdet i gjengene endres.

Bare noen timer i forveien, om kvelden den 31. januar, ble nok en mann tilknyttet underverdenen, funnet med tre kulehull i kroppen i en bil i nærheten.

– I de involverte miljøene skal man «forsvare seg», man vet at motstanderen bærer skytevåpen og man krever respekt. Derfor opplever vi oppgjør med skytevåpen. Miljøene henter sine ulovlige våpen blant annet fra Balkan, sier Malmqvist.

Ransakinger har avdekket enorme våpenlagre i miljøene.

– Vi håver inn våpen. Dessverre har vårt rettssystem en utfordring med å bruke strafferammene fullt ut. Fordi man «må beskytte seg mot farlige motstandere», mente retten i en aktuell sak at siktede hadde grunn til å føle frykt, og ga ham strafferabatt. Dommen lød på bare fire måneders fengsel for et ulovlig Kalasjnikov-gevær, beklager Malmqvist.

Nye metoder

Politiet har tatt i bruk nye metoder og økt samarbeidet med skattevesen, namsmann og kommune i jakten på gjengene.

Illegale og legale klubber/restauranter som mafiagruppene driver, ransakes og stenges på løpende bånd.

Namsmannen rykker også ut og beslaglegger eiendommer dersom politiet mener eierne tilhører gjengmiljøene. Gjengbiler stanses og fører bøtelegges for den minste forseelse i trafikken.

Det er heller ikke lenger krav til skjellig grunn til mistanke om våpen før et kjøretøy kan saumfares i jakt på våpen eller farlige gjenstander. Det holder at personene i bilen har hatt befatning med det tidligere.