Folk flest blir ikke skremt av bevæpningen

Siden 25. november har politiet vært midlertidig bevæpnet. Nå viser en ny spørreundersøkelse at folk flest ikke oppfatter politiet mer negativt av den grunn.

I en spørreundersøkelse TNS Gallup har gjort for Politidirektoratet svarer hele 51 prosent av de spurte at det er positivt at politiet er midlertidig bevæpnet. 29 prosent svarer at det er negativt, mens de siste 20 svarer at det ikke har noen betydning.

Tusen personer fra 15 år og oppover har svart på intervjuundersøkelsen, som ble tatt opp i midten av mai.

– Svarene stemmer med det inntrykket vi i Politidirektoratet har fått etter å ha snakket med tjenestemenn og -kvinner om hvordan de opplever møter med publikum, sier beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Kaare Songstad.

Legger ikke merke til våpenet

Så mange som 71 prosent av de spurte svarer at de ikke la merke til at politiet bar våpen, sist gang de så uniformert politi.

Det er ikke uvanlig at ordet «utrygghet» blir brukt om at politiet er bevæpnet, men det er heller ikke særlig mange som sier de føler seg utrygge. På spørsmål om midlertidig bevæpning påvirker trygghetsfølelsen, svarer 12 prosent at de føler seg mer utrygge, mens 31 prosent sier de føler seg mer trygge. 56 prosent svarer at bevæpningen ikke påvirker trygghetsfølelsen deres.

Beredskapsdirektør Songstad mener dette viser at folk synes den midlertidige bevæpningen er greit.

– Vi konstaterer at midlertidig bevæpning ikke virker så utrygghetsskapende som enkelte har hevdet at det skal være. Undersøkelsen er et slags motsvar til de som roper at dette ikke er bra og fører med seg en kriminalitetsspiral. Folk er fornøyde, sier Songstad, som også opplyser at et overveiende flertall av politimestrene er positive til midlertidig bevæpning.

I spørreundersøkelsen ble de spurte også stilt spørsmål om holdningen deres til politiet har påvirket seg etter midlertidig bevæpning. «Nei», svarer 71 prosent. «Ja, positivt», svarer 14 prosent. «Ja, negativt» svarer 13 prosent. Resten svarer «Vet ikke».

Menn, unge og folk i Oslo og Akershus er de som oftest legger merke til våpenet hos politiet. Andelen som er positive til at politiet er bevæpnet synker med utdanningslengden. Feilmarginen i undersøkelsen er +/- 3,1%.

– Viser tillit til politiet

Leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, er glad for tallene som fremkommer av undersøkelsen. PF vedtok på landsmøtet i 2012 å være for generell bevæpning av politiet.

– For landsmøtevedtaket er det positivt, men det er jo et spørsmål om de som svarer i spørreundersøkelsen er bevisst at det er den midlertidige bevæpningne de svarer om. Generelt mener jeg uansett at dette viser at folk har tillit til norsk politi, og tillit til at politiet løser oppdragene på en ansvarlig måte. At dersom våpen blir brukt, så er det på bakgrunn av en god vurdering, sier Bolstad.

Han mener spørreundersøkelsen, og tallene om trusler og bruk av våpen, motbeviser frykscenarioene som er tegnet opp rundt politiets våpenbruk. To ganger i år, med midlertidig generell bevæpning, har politiet avfyrt skudd. Spesialenheten for politisaker opplyser et samme lave antall anmeldelser for vådeskudd i garasjer og garderobe under midlertidig bevæpning, som før.

– Noen fryktet skyteglade politifolk og flere uønskede hendelser. Man kan ikke garantere at det vil gå like bra hver gang. Uhell kan skje. Men så langt har vi sett at det var positivt med bevæpning. Det er interessant at politimesteren trakk bevæpningen fram som en positiv faktor etter skyteepisoden på Roa natt til fredag, mener Bolstad.

Vurderer endring av bevæpningen

Politiet er midlertidig bevæpnet på bakgrunn av PSTs sikkerhetsvurdering gjennom juli måned. 2. august løper dagens bevæpningsperiode ut, men den kan bli forlenget med åtte nye uker, slik den er blitt hver gang til nå.

– Er denne undersøkelsen noe dere kommer til å bruke med tanke på videre midlertidig bevæpning?

– Nei, det er ikke naturlig å ta med en slik undersøkelse i noe beslutningsgrunnlag for departementet. I beslutningsgrunnlaget er det PSTs risikovurderinger som ligger til grunn, sier Songstad i Politidirektoratet.

Men beredskapsdirektøren utelukker ikke at det kan komme endringer i den midlertidige bevæpningen framover, dersom den fortsetter. Politidirektoratet ønsker nemlig å ta mer kontroll på risiko- og sårbarhetsanalysene i distriktene. Det kan føre til at enkelte typer tjenester i framtiden ikke er bevæpnet.

– Å lage nye ROS-analyser i distriktene er et arbeid som vil avdekke om det er mulig. I dag har vi jo også deler av tjenesten der man ikke har våpen på hofta. Til nå har risiko og sårbarhet vært tolket på 27 litt ulike måter i de 27 distriktene. Det har vært vanskelig å tilpasse bevæpningen. Kanskje kan vi bli flinkere på å justere bevæpningen nasjonalt i ulike typer tjeneste, sier Songstad.