Flyr høyt over New York

Vi står på rullebanen til den nedlagte flyplassen Floyd Bennet Field, i bydelen Brooklyn i New York by, en liten times kjøring fra Manhattan. Det er her New York-politiets luftfartsenhet har sin base. Sammen med oss står politiinspektør og helikopterpilot Dennis DeRienzo med hevede øyenbryn.

– Oh really!?

Politiforum har akkurat fortalt ham at det i hele Norge kun finnes to politihelikoptre. Selv har DeRienzo og kollegene i NYPDs «aviation unit» for øyeblikket tilgang til sju operative helikoptre av ulik type, mens ytterligere ett helikopter er midlertidig ute av drift.

Å sammenligne tett befolkede New York med langstrakte Norge er i seg selv en umulig øvelse, men samtidig er hverdagen for de to respektive stedenes politihelikoptertjenester vel så forskjellige.

– Vanligvis har vi fire AgustaWestland A119 Koala og fire Bell 412EP tilgjengelige, men ett av Bell-helikoptrene er på service akkurat nå. Det er de fire AgustaWestland-helikoptrene som utgjør kjernen i vår virksomhet. Det er de som patruljerer over byen og gir uvurderlig støtte til våre kollegaer på gata. Vi forsøker å ha et helikopter i lufta til enhver tid, noe vi ikke alltid klarer. Men det står alltid minst to helikoptre på stand-by, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Ett av hver type, forklarer DeRienzo.

SE VIDEO: DETTE ER NYDPS HELIKOPTERTJENESTE

Krever lang politierfaring

NYPDs luftfartsenhet ble opprettet så tidlig som i 1928, som den første av sitt slag i verden. Til å begynne med var enheten kun utstyrt med fly, men allerede i 1948 anskaffet de sitt første helikopter til bruk i overvåkning. På 1980-tallet anskaffet de også større helikoptre, med fraktkapasitet.

I dag er cirka 70 polititjenestemenn ansatt i helikoptertjenesten, hvorav rundt 25 er piloter.

– Helikoptertjenesten er ettertraktet, det er mange som vil jobbe her. Men alle som skal ansettes her må ha patruljert som politifolk på gata, det gjelder både mekanikerne og ledelsen. Vi aksepterer vanligvis ikke en gang søknader fra politifolk som har en kortere tjenestetid enn tre til fem år. Dette gjelder også for de som har vært i militæret, som meg. Jeg var nødt til å gjøre tjeneste på gata før jeg begynte her, sier DeRienzo.

«Nybegynnerne» må først patruljere i AgustaWestland-helikoptrene en periode, før de blir satt inn i de større Bell-helikoptrene, som har større transportkapasitet.

– Vi har tre skift, et dagskift, et fire til tolv-skift og et nattskift. Det er alltid to piloter i hvert helikopter. Patruljeflyvingen handler om alt fra å drive ren overvåkning, til å følge kriminelle til fots eller i biler, og holde oversikten over store folkemengder. Da har vi oversikt fra lufta, og orienterer patruljer på bakken. Å være politiets «eye in the sky», er en veldig viktig del av jobben vår. Helikoptrene er utstyrt med både vanlig kamera, infrarødt kamera og nattkamera, så vi har god oversikt. Og alt kan live-overføres til bakken, om vi ønsker.

Patruljeringen skjer ofte på grunnlag av oppdrag fra antiterrorenheten i New York by, som ønsker periodiske kontroller av kritisk infrastruktur.

– Spesielt etter 9. september har vi fått en god del proaktive oppdrag. Da sjekker vi det som antiterrorenheten vil vi skal sjekke, og når de vil vi skal sjekke det. Det er for eksempel elektrisitetsverk, strømnettet, kloakkrenseanlegg og transportsystemet, både båt og bil, forklarer DeRienzo.

Dykkere om bord

Havnebassenget rundt New York, er blant verdens største og mest trafikkerte, derfor er helikopterenheten også godt utstyrt for å håndtere redningsoppdrag til sjøs. Da er det de større Bell-helikoptrene som tas i bruk.

– Nesten hele New York by, inkludert flyplassene JFK og La Guardia, er dessuten omringet av sjø, så vår sjøredningskapasitet er stor. Vi har alltid minst fem personer i hvert Bell-helikopter. To piloter, to fullt utstyrte dykkere og en politibetjent. Dykkerne, også utdannede politifolk, er også på vakt 24 timer i døgnet. Spesielt om sommeren, når det er varmt, er det mye trafikk i havneområdet, med uerfarne ungdommer som havner i trøbbel. For en tid tilbake hentet vi også en mann som fikk hjerteattakk om bord på et stort cruiseskip, sier DeRienzo.

Etter at orkanen Sandy traff New York med full styrke i oktober 2012, måtte helikoptertjenesten trå til i stor skala. Store deler av byen ble oversvømt, inkludert helikopterbasen, og alle helikoptrene ble derfor evakuert før uværet traff land.

– Vi evakuerte langt nok til at helikoptrene var trygge, men nært nok til at vi kunne returnere for å bistå i redningsarbeidet. Straks orkanen hadde passert, var vi i lufta, og satte umiddelbart i gang med redningsarbeid og overvåkning på oppdrag fra myndighetene. I slike katastrofesituasjoner er det viktig å unngå plyndring. Man søker å sikre områder. Det er noe vi er i stand til å gjøre i stor skala.

Til vanlig er det operatører på nødtelefonen 911 som avgjør hvilke akutte oppdrag helikoptertjenesten skal få, og hva som skal prioriteres høyest.

– Pågående kriminalitet, eller kolleger som trenger umiddelbar assistanse, er blant de høyest prioriterte oppdragene. Da skal vi være i lufta så raskt som overhodet mulig. Målet er å være hvor som helst i byen innen åtte til ti minutter etter at vi mottar oppdraget, forteller politiinspektøren.

Det betyr at de skal kunne nå enhver av New Yorks fem bydeler, fordelt på drøyt 1200 kvadratkilometer, på ti minutter.

– Hvis oppdraget er nært, kan vi selvfølgelig være der mye raskere enn som så. Men i utkanten av byen skal vi være på plass innen åtte-ti minutter.

DeRienzo understreker viktigheten av rask respons. Det er også et viktig kriterie NYPD bruker når de velger hvilken helikoptertype de ønsker å satse på.

– Patruljehelikoptrene må være raske. Tidligere hadde vi et tregere helikopter, men når vi snakker responstid, så ønsker vi bare å nå kollegene våre enda raskere. Og AgustaWestland A119 Koala er det raskeste enmotorshelikopteret som finnes, sier han.

Frakter spesialstyrker

Når det gjelder de større helikoptrene, er et annet viktig kriterie at de skal ha tilstrekkelig løftekapasitet til å frakte de mannskapene og det utstyret politiet trenger. For i tillegg til redningsaksjoner til sjøs, brukes også NYPDs Bell-helikoptre til taktisk utsetting av mannskaper. Helikoptrene kan frakte opptil 13 passasjerer (i tillegg til to piloter), innenfor en total lastekapasitet på drøye to tonn.

– Vi har det vi kaller «Emergency service units» (ESU), en taktisk politienhet tilsvarende SWAT, forklarer DeRienzo, og fortsetter:

– Disse ESU-lagene er trente skarpskyttere med stor taktisk kapasitet, og akuttmedisinske ferdigheter. Vi har en ESU-enhet her på basen, men det som er bra med ESU er at det finnes mange slike enheter som akkurat nå er spredd rundt omkring i byen. Alle er trent opp til samme nivå. Det betyr at hvis vi for eksempel har et ESU-oppdrag i Bronx, så flyr vi dit og plukker opp den lokale enheten. Da kan de utføre jobben i nærområdet sitt, som de kjenner best.

ESU-enhetene patruljerer i spesialutstyrte biler og deltar i politiarbeid sammen med vanlige politifolk når de ikke engasjeres av helikoptertjenesten. Men når de trengs til de tøffeste oppdragene, og den eneste måten å frakte dem dit på er i helikopter, så er de alltid tilgjengelige for luftbåren transport.

– Da handler det kun om å briefe dem om scenariet. Enten det er en pågående skoleskyting eller en båtkapring, det er denne type situasjoner det handler om, understreker DeRienzo.

Helikoptertjenesten og ESU trener ukentlig på forskjellige scenarier. En gang i måneden gjennomføres det dessuten større samøvelser, hvor andre enheter i NYPD involveres.

– Vi forsøker å trene på hendelser som har skjedd tidligere, og på hendelser vi tror kan komme til å skje. Scenariene er realistiske; for eksempel har vi brukt et sivilt fergeselskap, som stiller med en ferge med skuespillere om bord, som har spilt skadede ofre og gjerningsmann. Så skal vi sørge for å få ESU-enheten om bord. I enkelte tilfeller trener vi også sammen med Kystvakten, FBI og Tollvesenet.

– ESU-enhetene er trente skarpskyttere, er dette en kapasitet dere bruker?

– Vi har kapasiteten, men vi bruker den ikke for å ta ut gjerningsmenn. Ved en skarp hendelse på bakken, er det langt sikrere å skyte fra for eksempel en høy bygning, svarer DeRienzo.

Bevegelsen i helikopteret, og en vanskelig vinkel i forhold til målet, gjør det for vanskelig å avfyre skudd mot personer på bakken.

– Fra helikopteret må vi skyte mer eller mindre rett ned. Hvis vi bruker skarpskytterkapasiteten, er det for eksempel for å stoppe motoren på en båt, som er større og lettere å treffe.

I en uttalelse fra politimester Ray Kelly i NYPD høsten 2011, bekrefter han også at «i ekstreme situasjoner», var etatens helikoptre utstyrt med våpen som gjør det mulig å skyte ned mindre fly som truet byen. Dette fikk ikke Politiforum noen kommentar fra helikoptertjenesten på.