Fire sekunder er ikke et akseptabelt tidstap

I skrivende stund har PST nedjustert trusselvurderingen, med foreløpig ukjente følger for bevæpningen. Likevel er det høyst aktuelt å diskutere POD's nye bevæpningsmodell og prosessen rundt denne, da vi også i fremtiden vil komme til å bære våpen enten fast eller midlertidig. Eksakt hvordan våpen og ammunisjon skal bæres, når det bæres, må være basert på faglige vurderinger.

Mitt lille «banantriks» er kanskje flåsete humor, men det synliggjør en av mange sårbarheter som følger av å gå med tomt våpen. Nå er ikke angrep med banan noen realistisk trussel overhodet, fordi en må komme så nært for å klare det at en like godt kunne ha brukt kniv. Får jeg velge, så vil jeg heller angripes med banan.

Les også: Hvordan avvæpne en politimann

Poenget er dog åpenbart: å gå med tomt våpen innebærer at magasinbrønnen er åpen så skitt, grus, snø og andre fremmedlegemer kan komme inn i våpenet og gi funksjonsproblem. Jeg har selv opplevd flere situasjoner hvor det kom søle og grus helt ytterst på pistolgrep og magasinbunn, uten magasin i våpenet ville det vært stor sannsynlighet for funksjonsfeil etterpå. Å ta magasinet ut av pistolen er som å ta luftfilteret ut av politibilen- det kan gå bra en stund, men før eller siden kommer det noe skitt inn.

Begrepet «Train as you intend to fight» er velkjent, og godt innarbeidet i blant annet Forsvaret. Det motsatte er også sant: "In a fight, you'll do as you've trained". Det er godt kjent at man i en kampsituasjon vil falle tilbake på automatiserte handlingsmønstre. Norsk politi er trent i handlingsmønsteret «Dødelig trussel sett – trekk våpen, skyt». For de fleste av oss er dette nokså automatisert.

Vi er ikke trent i handlingsmønsteret «Dødelig trussel sett – trekk våpen og magasin, sett i magasin, ladegrep, skyt.» Før vi kan endre på dagens modell, med skarpladd våpen, vil det kreves noen tusen repetisjoner på nytt handlingsmønster. Så mye trening trengs det nemlig for å automatisere en handling. Dette betyr mange timer IP-trening på samtlige politiansatte, noe som synes urealistisk på den tiden POD har forespeilet. Uten slik mengdetrening er det svært sannsynlig at en vil trekke av på tomt kammer.

Knivangrep mot politi og soldater er populært i terroristkretser for tiden.

«Timetersregelen» er offentlig kjent og hyppig debattert på internasjonale nettfora: Hvis en gjerningsmann med kniv står nærmere enn ti meter, så er han en potensielt dødelig trussel dersom du ikke har trukket våpen enda. Hvordan blir så dette med tomt våpen? Femten-tjue meter, eller mer?

Den kalde realiteten er at knivangrep ikke starter på ti meter, men på armlengdes avstand. Ingen, selv med skarpladd våpen, kan forhindre en angriper i å knivstikke den tjenestemann som står nærmest. Forhåpentligvis vil makker kunne trekke og skyte, men der er ingen garanti for at ikke førstemann blir påført dødelige skader før gjerningsmannen er uskadeliggjort. Med tomt våpen rekker neppe makker å skyte før også han blir angrepet. Forskjellen mellom bevæpningsmodellene blir altså om det er en eller to politimenn som blir knivstukket.

Vi kan ikke ha det slik at man den ene dagen har tomt våpen og neste dagen skarpladd, alt etter hvilket oppdrag man er på eller hva POD måtte komme med av pålegg. Vi må ha en fast, enhetlig modell hvor våpen bæres på samme måte enten en er på skarpt oppdrag eller "bare" midlertidig bevæpnet. Hva denne modellen skal være, kan en så diskutere. Det er ingen tvil om at skarpladd er det som gir best beredskap for akutte situasjoner, og den midlertidige bevæpningen er nettopp begrunnet i risiko for akutte situasjoner. «Halvladd» – et dårlig begrep forøvrig – vil være nest best. PODs nye modell er bare såvidt bedre enn å ha våpen liggende i bilen, og totalt ubrukelig for selvforsvar mot uventede angrep.

Dersom man absolutt skal gå vekk fra skarpladd våpen, så fremstår halvladd som et mye bedre alternativ enn å ha våpenet helt tomt. Dette vil også kreve trening og vil gi en viss forsinkelse når det gjelder, men er ikke like ille som PODs nye modell og hindrer forurensing av våpenet. Dersom en går for halvladd, så bør en i samme slengen endre instruksen noe slik at ladegrep kan brukes som et advarende og lempeligere middel enn varselskudd.

I følge beredskapsdirektør Songstad kan det ta fire sekunder ekstra med ny bevæpningsmodell.

Jeg er ingen sprinter, men på fire sekunder kan jeg løpe ti meter og stikke minst tre ganger med kniv. Jeg antar at en gjennomsnittsterrorist ikke er tregere enn meg.

På fire sekunder kan en forberedt angriper med skytevåpen avfyre omtrent fire til åtte rettede skudd, avhengig av våpentype og ferdighetsnivå.

Fire sekunder, pluss patruljens reaksjonstid for å oppfatte situasjonen, blir lang nok tid til at en angriper med enkle våpen kan sette hele tomannspatruljen ut av spill før noen har nubbesjangs til å få løsnet skudd mot ham. Og har han først tatt livet av hele patruljen, så kan han i ro og mak forsyne seg med to pistoler og fire magasin. En ser fra hendelser i Israel at nettopp dette er en kjent taktikk: Knivstikk en soldat/politimann, ta våpenet hans, og åpne ild.

På beredskapsdirektør Songstads kontor er sikkert fire sekunder et akseptabelt tidstap.

Min arbeidsplass er ute blant folk og røvere, samt en og annen galning. I en skarp situasjon kan fire sekunder være alt jeg har igjen å leve.