Fem ganger mer effektivt

Nok en gang går Utrykningspolitiet (UP) foran på teknologifronten i politiet. Etter nærmere fire års prøvedrift kan UP vise til glimrende resultater ved bruk av ANPR - automatisk nummerskiltgjenkjenning.

Som Politiforum skriver om i denne månedens hovedsak, pågriper ANPR-patruljer hele fem ganger så mange lovbrytere som patruljer uten ANPR. En investeringskostnad på skarve 70.000 kroner for en ANPR-enhet, gir svært mye politikraft for pengene.

Utstyret gjør politifolkene i patruljebilen oppmerksomme på om det er registrert noe på bilene de møter, som er av politiets interesse. Det skarpe politiblikket som husket de lokale skurkebilene, har fått en skikkelig oppgradering. Nå er det ikke lenger bare de lokale kriminelle som tas. Alt som er registrert på bilenes registreringsnumre kan gi utslag.

Erfaringen viser at ANPR-patruljene får utslag på én av 112 biler de passerer. Dette er målrettet innsats mot konkrete, registrerte forhold, og ingen subjektiv utvelgelsesmåte for de som blir stanset av politiet.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård snakker ofte om at han i effektiviseringen av politiet vil plukke de lavest hengende eplene først. Til det er det bare å si: Her er det bare å forsyne seg. ANPR-eplene er snart overmodne. Det er bare å plukke inn gevinsten.

Fra denne spalte vil vi oppfordre alle politidistrikter til å kjøpe inn utstyret raskest mulig, og få dette ut i de bilene som brukes mest. En bedre ressursutnyttelse er vanskelig å tenke seg.

ANPR i flere biler vil gjøre livet på veien svært utrygt for de kriminelle, og tilsvarende trygt for lovlydige sjåfører - all den tid systemet bidrar til å pågripe flere personer som kjører uten førerkort eller i rus.

Akkurat nå ser ANPR ut som noe av det beste politiet kan gjøre nå for å få mer politikraft ut av kronene.

Ny struktur, ukjent kostnad

Professor Stig O. Johannessen sier til Politiforum at det ikke finnes et estimat for hva det vil koste å omstrukturere politiet. Omstruktureringen vil gi et ukjent produksjonstap 5-10 år frem i tid. Det vil gå med et utall av møter, samarbeidsrelasjoner brytes opp, nye stillinger skal etableres og det blir behov for mer moderne og større bygninger der enheter og distrikter slås sammen.

I tillegg er gevinsten høyst uklar, hvis man ser utenfor de foreslåtte organisasjonskartene. Johannessen viser til kjent forskning fra kompliserte organisasjonsstrukturer, som forteller at en skrittvis, forskningsbasert endring i langt større grad sikrer et vellykket resultat, enn det en altomfattende, voldsom omorganisering vil gjøre.

Fra mange hold blir politiet kritisert for å ikke lære av tidligere hendelser. Oppfordringen til de som nå jobber politisk med rådet om å omstrukturere politiet, er å lære av andres erfaringer med storstilte omorganiseringer.

På mange måter ser det ut som om det å modernisere politiet er bedre enn å omstrukturere.

---

Vi liker at landets øverste domstol har fastslått at politifolk ikke skal akseptere å bli truet på livet. Fem politikolleger i Larvik kjørte saken til topps i rettssystemet etter å ha fryktet de kom til å bli drept av en ustabil og ruset mann.

Vi liker ikke at Politidirektoratet foregriper Stortingets behandling av politianalysen, gjennom å allerede nå planlegge for færre distrikter. Slikt er bare egnet til å svekke prosessen og det endelige resultatet.

Til toppen