Etterforskning - hvem har ansvaret når politiet ikke leverer?

Arbeidsmarkedet er godt, konkurransen om de gode hodene er skarp, på lik linje med mange andre deler av landet. Politidistriktet ansetter nye medarbeidere jevnlig. Trenden er at alle vil jobbe på gata, for det er der muligheten ligger for en anstendig lønn. Natt og helgejobbing berger økonomien til de unge.

I slutten av september sendte TV2 en sak hvor kritikken gikk på lang saksbehandlingstid i en alvorlig sedelighetssak. En 12 år gammel gutt var utsatt for seksuelle overgrep. Vinklingen på innslaget var at politiet hadde reagert for sent. I tillegg gikk selve etterforskningen for tregt, slik at tidsfristen som er på denne typen saker, ble brutt. Statistikken på dette området er lik over hele landet. Fristen blir brutt i 8 av 10 saker.

Da TV2 laget innslaget intervjuet de moren til gutten. Hun var forståelig nok skuffet over politiet som ikke leverte. Hun fortalte om hvor vondt hele familien hadde det, all smerten det innebærer når noe forferdelig skjedde med deres barn. Det verste var ventetiden.

Til å svare på denne kritikken var det politiinspektør Kristin Nord-Varhaug som fikk kameralyset rettet mot seg. Slik som intervjuet av henne ble klippet, tok hun på seg mye ansvar. Langt mer ansvar enn jeg mener hun burde. Ikke fordi en politileder ikke skal ta ansvar, men fordi jeg mener hun forsvarte et system som per i dag er dømt til å mislykkes.

Politiet har for få hoder til å gjøre alle oppgavene vi er pålagt. Vi mangler folk og ressurser. I tillegg tjener de som jobber med etterforskning for dårlig til at de kan leve av lønnen i pressområdene. Forskjellen på å utføre ordenstjeneste på tabell og å jobbe som etterforsker, er i de fleste tilfellene over 100.000 kroner i året. Etterforskere får ikke betalt for kompetanse og belastning.

I et stadig mer komplisert samfunn må politiet også følge opp med å utdanne folk og skaffe seg spesialkompetanse, men dette verdsettes ikke i dag. Skal man styrke politiet er det ikke nok å styrke et ledd, man må styrke alle ledd, da det henger sammen.

Våre dedikerte og flinke etterforskere jobber så godt de kan. Hver eneste dag. De er samvittighetsfulle, og står på for dem som trenger det mest. De vil gjerne gjøre jobben sin innenfor tidsfristene og levere slik samfunnet har forventninger om.

Først mener jeg vi som politidistrikt må gå i oss selv. Hva kan vi gjøre for å bli bedre, slik rammene og måltallene er per i dag? Hva kan vår politimester gjøre for å bidra til at sakene etterforskes raskere og bedre? Signalene fra vår politimester er positive. Han vil organisere deler av driften annerledes. Jeg gleder meg veldig til å se håndfaste resultater av gode intensjoner!

Enda mer sentralt; mye av ansvaret for de brutte tidsfristene og publikum sine klager på politiet kan adresseres til Politidirektoratet og politisk nivå. Her ligger nøkkelen til hva politiet skal være, og hva samfunnet kan forvente av oss som etat. En i dette tilfellet tilfeldig politileder skal slippe å svare for det umulige. Hun har i denne sammenhengen for lite makt til å gjøre noe med problemet.

Riksadvokaten har flere ganger gitt uttrykk for sin bekymring over at etterforskning og etterforskningsfunksjonen ikke prioriteres nok, sist gang da Arne Johannessen gikk av som leder for PF. Riksadvokaten har skjønt dette, men har politidirektøren og politikerne skjønt problemet og alvoret i dette og tatt det innover seg? Det gjenstår å se.

Mitt håp er at en ny regjering skal sette kriminalpolitikk høyere på dagsorden. Når vi målet med to politi per 1000 innbyggere innen 2020, vil vi levere bedre. Kan vi gjøre lønnen til de som skal jobbe med svært alvorlige straffesaker konkurransedyktig, vil flere påta seg jobben. De vil ha vilje til å skaffe seg rett kompetanse, mer erfaring og til å stå lenger i stillingen.

Vi som jobber i politiet er innstilt på å yte publikum best mulig service. Tiden da vi jobbet dugnad er over.

Til den nye regjeringen: Nå har dere muligheten til i stor grad å påvirke hva politiet skal være og hva innbyggerne i Norge kan forvente i årene som kommer. En gjennomevaluert etat er klar til å ta utfordringen. Dere og et samlet storting sitter på nøkkelen.