– Et supplement til arrestasjons- teknikk

Det startet for fire år siden, da en polititjenestemann fra Delta tok initiativet til å begynne å trene såkalt «grappling». Grappling er en samlebetegnelse på kampsport som foregår på bakken, som blant annet bryting, judo og brasiliansk jiu-jitsu, og siden den spede starten i 2009, har interessen for de ukentlige treningene eksplodert.

– Vi har vært helt oppe i 35 stykker på trening i år, sier politibetjent Stein Vidar Stordalen.

I dag er han en av ildsjelene bak treningen, og fungerer blant annet som veileder for nybegynnerne som ønsker å prøve seg.

– Etter hvert som flere har blitt med, har det blitt et større sprik i ferdighetsnivået på deltakerne, så nå har vi delt inn i en nybegynnergruppe og en for de mer avanserte. På nybegynnerpartiet konsentrerer vi oss om enkle teknikker, bevegelse på bakken, posisjonering, planlegging, enkle «submissions» og frigjøringsteknikker. På det avanserte partiet trener man på mer avanserte teknikker, kombinasjoner av flere teknikker og liknende, forklarer han.

Ofte på bakken

Men hva er så grappling? I grove trekk handler det om å bruke teknikker fra blant annet bryting, judo og brasiliansk jiu-jitsu, for å utvikle en kampsport som fungerer i det virkelige liv.

– Den baserer seg mer på grovmotorikk enn finmotorikk, slik som i klassiske kampsporter. Samtidig foregår grappling stort sett på bakken, forteller Stordalen.

Treningene, som foregår hver søndag hos Politihøgskolen (PHS) i Oslo, er åpne for politistudenter, PHS-ansatte, politifolk og arrestforvarere. Hensikten med treningen var i første rekke å få i gang et sosialt opplegg for folk med interesse for kampsport.

– Så er det god trening også. Dette er fysisk veldig hardt, sier han.

Etter en felles oppvarming, er det opplæring i grunnteknikk som er fokus for treningen, som starter i sittende posisjon. Grunnteknikkene kan for eksempel handle om å posisjonere seg i forhold til motstanderen, å få kontroll på motstanderen gjennom armlåser eller benlåser, eller rett og slett å komme seg ut av en kinkig situasjon.

– Dette er teknikker som kan være greit å kunne for politi og arrestforvarere som havner i bakkekamp i tjenesten, mener Stordalen.

For mens de fleste pågripelser begynner stående, hender det titt og ofte at både politi og arrestant havner på bakken.

– Det skjer ofte at det blir et basketak. Det å tilegne seg basisteknikker for hvordan en kan bevege seg når en er på bakken, og kontrollere en person og beskytte seg selv uten å bruke unødvendig makt, er et ekstra verktøy i verktøykassa. Forhåpentligvis kan dette bidra til å unngå skader på arrestanter og politifolk, sier Stordalen, og understreker:

– Men vi lærer ikke opp folk til å bli slåsskjemper. Dette er absolutt ingen erstatning for arrestasjonsteknikken som vi lærer på skolen. Det vi trener på er et supplement hvis ting går galt.

– Bygger selvtillit

Politioverbetjent Manjeet Singh, som underviser ved PHS, er enig i den vurderingen. Han er selv aktivt med på treningene, og tror ferdighetene polititjenestemennene, studentene og arrestforvarerne tilegner seg, kan være nyttig i jobbsammenheng.

– Dette er et idrettstilbud som ikke ment som et alternativ til arrestasjonsteknikk, men det er relevant for de som er med. At polititjenestemenn trener på bakkekamp, kan være med på å bygge selvtillit og gjøre noe med det mentale i en jobbsituasjon, sier Singh, som støttes av Stordalen.

– Arrestasjonsteknikk står i fokus ved en pågripelse. Men hvis du vet at du har noe annet å spille på dersom noe skulle gå galt, er det lettere å gå inn med arrestasjonsteknikk og la batongen være. Samtidig er det også flere og flere i samfunnet som trener slike kampsporter, derfor er det viktig at også polititjenestemenn behersker slike teknikker, for å ikke risikere å stå på bar bakke i konfrontasjoner, sier han.

I forbindelse med en oppgave på PHS, har Singh også gjennomført en spørreundersøkelse blant politistudenter og operativt ansatte på Grønland og Sentrum politistasjon i Oslo. Der svarte mellom 60 og 70 prosent at det «i høy grad» er behov for en utdanning i kontrollteknikker på bakken for politibetjenter.

– Det viser at dette er noe det tenkes på og snakkes om rundt omkring, sier Singh, som understreker at undersøkelsen ikke er direkte knyttet til grappling-treningen på PHS.

Arrangerte turnering

Etter at grappling-treningen ble stadig mer populær, med flere og flere oppmøtte, ble det tidligere i år tatt initiativ for å sette i gang en turnering. Rundt 25 personer meldte seg på da turneringen ble en realitet like før påske.

– Turneringen gikk av stabelen 23. mars, med rundt 20 deltakere, publikum og sponsede premier til vinnerne. Det ble en stor suksess! sier Stordalen.

Deltakerne besto stort sett av PHS-studenter og politifolk, hvorav to kom ens ærend fra Drammen for å være med. Disse ble delt opp i en nybegynnergruppe og en avansert gruppe, og deretter satt opp i forskjellige vektklasser.

– Så kjørte vi alle mot alle i hver vektklasse. Det ble gjennomført litt i underkant av 60 kamper den dagen, og alle fikk tre-fire kamper hver. Vinnerne ble kåret på bakgrunn av poeng, «submission» eller dommeravgjørelse, forteller Stordalen, som varsler gjentakelse av turneringen neste år.